Norsk Skogbruk
24.03.2024
Det var en gang tre jurister og en direktør som skulle kaste lys over om skogbruket er hel ved eller vill vest. For med det lyset spesielt NRK har satt på saken den siste tiden, etterlates det definitivt et inntrykk av at det er vill vest. Og arrangørenes syn var at denne framstillingen ikke er helt balansert.
Det var Norskog som inviterte til dette arrangementet på Litteraturhuset i Oslo i midten av februar, og direktøren, Arne Rørå, understreket at dagens tema var de juridiske forholdene næringen har å forholde seg til. Og at det etter presentasjonene var anledning til å stille spørsmål, ikke holde innlegg.
Dette skulle altså ikke være nok en polarisert skyttergravskrig mellom naturvernere og skogbrukere der de to sidene brukte tiden til å idiotforklare hverandre, som Rørå sa.
LANDBRUKSVEIER OG REGULERINGSPLANPLIKT
Første jurist ut var Fredrik Holth, dosent ved NMBU. Hans anliggende var systembetraktninger rundt de ulike bestemmelsene som gjelder skogbruksaktivitet i lovverket, og han var spesielt innom regelverk knyttet til bygging av landbruksveier i tillegg til selve skogbruksloven. Og for å kvittere ut dette med landbruksveier med en gang: «Systemjurist» Holth og «praktikerjurist» Landfald som hadde innlegg senere, tolker bestemmelsene forskjellig, men var enige om en ting, og det var at dette temaet var for omfattende til å gå grundig nok inn i. I korte trekk mente Holth at praksisen med at bygging av landbruksveier ikke utløser reguleringsplanplikt så sant det ikke er et ekstraordinært stort veiprosjekt, er underlig og ikke godt fundamentert i lovverket.
- Vi må løfte blikket og prøve å forklare for oss selv hvorfor man regulerer noen tiltak på én måte og andre på en annen måte. Det kan være gode grunner til å regulere litt forskjellig, men vi må tillate oss å stille spørsmålet. Og hvis vi ikke får gode svar, så må vi løfte diskusjonen videre, sa Holth. Mens Peder Landfald mente at det ikke var så underlig, og at den aktuelle paragrafen i plan- og bygningsloven ikke kan forstås slik at det utløser reguleringsplanplikt for tiltak som ikke skal byggesaksbehandles etter kapittel 20 i planog bygningsloven, som er tilfellet for landbruksveier.
- I tillegg har man i plan- og bygningsloven kapittel 20 en bestemmelse som unntar fra byggesaksbehandling de saker som blir tilfredsstillende behandlet etter annet lovverk, sa han og mente at den behandlingen en landbruksvei får etter landbruksveiforskriften, er grundig.
SKOGBRUKSLOVEN OG SKOGEIERNES PLIKTER
Når det kommer til skogbruksloven, mente Fredrik Holth at den etter hvert har gått ut på dato. Men at den i sin tid fungerte godt med tanke på grunneierens ansvar og forvalteransvaret. Særlig når skogeieren selv sto for hogsten.
- Det at skogeieren skal se til at alle tiltak i skogen blir gjennomført i samsvar med lov og forskrift, og at skogeieren skal ha oversikt over miljø
Gå til medietDette skulle altså ikke være nok en polarisert skyttergravskrig mellom naturvernere og skogbrukere der de to sidene brukte tiden til å idiotforklare hverandre, som Rørå sa.
LANDBRUKSVEIER OG REGULERINGSPLANPLIKT
Første jurist ut var Fredrik Holth, dosent ved NMBU. Hans anliggende var systembetraktninger rundt de ulike bestemmelsene som gjelder skogbruksaktivitet i lovverket, og han var spesielt innom regelverk knyttet til bygging av landbruksveier i tillegg til selve skogbruksloven. Og for å kvittere ut dette med landbruksveier med en gang: «Systemjurist» Holth og «praktikerjurist» Landfald som hadde innlegg senere, tolker bestemmelsene forskjellig, men var enige om en ting, og det var at dette temaet var for omfattende til å gå grundig nok inn i. I korte trekk mente Holth at praksisen med at bygging av landbruksveier ikke utløser reguleringsplanplikt så sant det ikke er et ekstraordinært stort veiprosjekt, er underlig og ikke godt fundamentert i lovverket.
- Vi må løfte blikket og prøve å forklare for oss selv hvorfor man regulerer noen tiltak på én måte og andre på en annen måte. Det kan være gode grunner til å regulere litt forskjellig, men vi må tillate oss å stille spørsmålet. Og hvis vi ikke får gode svar, så må vi løfte diskusjonen videre, sa Holth. Mens Peder Landfald mente at det ikke var så underlig, og at den aktuelle paragrafen i plan- og bygningsloven ikke kan forstås slik at det utløser reguleringsplanplikt for tiltak som ikke skal byggesaksbehandles etter kapittel 20 i planog bygningsloven, som er tilfellet for landbruksveier.
- I tillegg har man i plan- og bygningsloven kapittel 20 en bestemmelse som unntar fra byggesaksbehandling de saker som blir tilfredsstillende behandlet etter annet lovverk, sa han og mente at den behandlingen en landbruksvei får etter landbruksveiforskriften, er grundig.
SKOGBRUKSLOVEN OG SKOGEIERNES PLIKTER
Når det kommer til skogbruksloven, mente Fredrik Holth at den etter hvert har gått ut på dato. Men at den i sin tid fungerte godt med tanke på grunneierens ansvar og forvalteransvaret. Særlig når skogeieren selv sto for hogsten.
- Det at skogeieren skal se til at alle tiltak i skogen blir gjennomført i samsvar med lov og forskrift, og at skogeieren skal ha oversikt over miljø
