Ild opphører! Vi samler DAB-styrkene. Hva kan DAB stille opp med? Har DAB livets rett?
Først til FM-nostalgikerne. Har FM bedre dekning enn DAB? Bedre lyd? Er den mer miljøvennlig? Har den bedre sikkerhet i den nasjonale beredskapen?
Nei, nei, nei og atter nei. Stort sett.
Hva så med nettradio?
Nettradio har like bra dekning, på sikt. Nettradio har bedre lyd. Nettradio er like miljøvennlig - på sikt. Nettradio er like bra for beredskapen - kanskje. Men DAB gir økt sikkerhet.
DAB mot FM
Dekningen: Med DAB kan færre sendere dekke større områder med mindre effekt. DAB har teknologiske muskler til å gi bedre dekning enn FM.
Klager på dårlig dekning i bil skyldes ofte feil monterte DAB-antenner. De problemene forsvinner i nye biler der DAB er ferdig montert.
Lydkvaliteten: Den er oftest bedre i DAB enn på FM - både fordi FM-senderne ble matet med halvgod digitallyd og fordi FM-lyden ofte ble forstyrret av reflekser fra hus, åser og fjell.
Unntaket er DAB-kanaler som ikke trenger så bra lyd - rene talekanaler som NRK Alltid nyheter.
Miljøet: Mindre energibehov i færre sendere gjør DAB grønnere enn FM. Miljøfiendtlig skroting av FM-radioer er også i mange tilfelle unødvendig. De kan få nytt liv med et DAB-adapter.
Beredskapen: Både DAB-senderne og lydmatingen deres har flere reserveløsninger og er mindre sårbart for tekniske feil og sabotasje enn FM.
DAB mot nettradio
Tekno-hipsteren ser seg ikke tilbake, men hører nettradio og podkast. (Foto:)
Dekningen: I løpet av få år vil mobilt bredbånd trolig ha like god dekning som DAB. Bredbånd bygges raskt ut, også med offentlig støtte.
Lydkvalitet: Strømmetjenester leverer lyd med høyere kvalitet enn DAB allerede i dag. Med den nye 5G-standarden vil det bli plass til enda bedre kvalitet - like bra som den beste hjemmekinolyden.
Miljøet: Rask utskiftning av smartmobiler, PC-er og utstyr for raskere bredbånd er ikke miljøvennlig, men hvem vil stanse utviklingen av internett av den grunn?
Dataserverne som forsyner internett med innhold, bruker også mye energi, men nye serverparker drives på grønn energi - blant annet i Norge og på Island.
Miljøregnskapet til nettradio - og enda mer nett-TV - blir også bedre med multicast - en teknologi i startgropen. Da kan én datastrøm forsyne mange brukere, og serverne sparer energi.
Beredskap: Myndighetene åpner for at neste generasjon nødnett for nødetatene kan bruke de kommersielle mobilnettene - med tilpasninger.
Det som er trygt nok for nødnettet, burde være trygt nok for kriseinformasjon til publikum også.
Internett kan også gi mer målrettet informasjon bare til dem som trenger det.
Myndighetene stiller også spørsmål ved om DAB har nok lyttere til å kunne være den viktigste informasjonskanalen i krig og kriser.
Likevel anbefaler de DAB som én av flere beredskapskanaler. Et mangfold av kanaler gir økt sikkerhet.
1. DAB og dekning
- For en uke siden, med FM, fungerte alt perfekt. () Men nå: dau.
Sitatet er hentet fra av Vetle Lid Larssen, skrevet sommeren 2017, like etter at han mistet FM - tydeligvis på Sørlandet.
- Dere kan kødde til alt, men ikke rør radioen min. Og det har dere gjort nå, avslutter han.
Historien gjentar seg
Det er ikke første gang noen har rørt radioen. Protester var det også 22 år tidligere, da langbølgesenderen på Kløfta ble lagt ned.
- Vi har lenge visst at FM-senderne gir dårlig, for ikke å si elendige lytteforhold i bil i fart,, bladet til Norsk radiohistorisk forening.
- Kan statsråden få vurdert denne saka på ny, da mange lyarar har fått dårlegare mottakstilhøve, i sitt spørsmål til statsråd Åse Kleveland om langbølgeslukkingen.
- Jeg innser () at overgang til nye sendesystemer kan skape mottakingsvansker i overgangsfasen, svarte Kleveland.
Langbølgen pløyde seg fram
«De nye sendesystemene» var FM. Nå er de DAB. Teknologiskifter gir barnesykdommer - og protester. Historien gjentar seg - men aldri helt.
Fagmannen Nils Mathisen og distriktspolitikeren Arne Haukvik hadde rett. Gamle langbølgen ga mer stabil mottaking og bedre dekning enn FM.
FM-bølgene er korte radiobølger. De ble også kalt «meterbølger», typisk noen meter lange.
Meterlange FM-radiobølger blir stanset eller kastet tilbake av åser og fjell og store bygninger. Det gir forstyrrelser og utfall.
Langbølgene er mye lengre - kilometerlange. De «ser» gjennom småting som åser, fjell eller bygninger.
Langbølgen «pløyer seg frem», for å si det litt folkelig, skrev Mathisen i 1995. Langbølgesenderen på Kløfta kunne dekke store deler av Østlandet - helt alene.
T.v: Langbølgesenderen på Kløfta, som ble nedlagt 2. januar 1995. T.h: Langbølgesenderen på Ingøy i Måsøy kommune i Finnmark sender fortsatt til havområdene nord for Finnmark. De lange bølgene krever en lang, høy antenne, men når til gjengjeld også svært langt. (Foto: Kløfta-senderen gjengitt med tillatelse fra, Ingøy-senderen: Allan Klo,)
DAB: Færre sendere dekker større områder
FMs meterbølger krevde mange sendere - og enda flere omformere for hver lille dal og innerste fjordarm.
Hva med DAB? DAB-radiobølgene er enda kortere enn FM-radiobølgene. Da blir vel dekningen enda dårligere?
Nei. DAB har ett stort fortrinn framfor FM. To nabosendere vil ikke forstyrre hverandre. De vil forsterke hverandre.
Reflekser fra åssider, bygninger og fjellvegger lager heller ikke trøbbel. Effekten er den samme - direkte og reflektert radiobølge forsterker hverandre istedenfor å forstyrre hverandre.
Dermed kan færre sendere dekke større områder - med mye felles overlapping.
- klikk deg gjennom vår animasjon!
Feil monterte antenner
I DAB-signalet fordeles datastrømmen på mange frekvenser - her representert som fargede pulser. Pulsene er så lange at avstandsforskjeller mellom senderne ikke skaper forsinkelser og forvirring i tolking av pulsene i mottakeren. (Figur: Hentet fra multimedia " " av Arnfinn Christensen, forskning.no)
DAB er bygget for robust, mobil mottaking - forutsatt riktig type antenne. Mange av dagens problemer skyldes feil montering av antenner.
DAB sender på kortere bølgelengder enn FM. Derfor må antennene også være kortere for å svinge i takt med radiobølgene og sende dem videre til mottakeren.
Dagens ettermonterte antenner i bil er oftest metallfolie som limes til frontruta. Der er mottakingen dårligere enn for en piskantenne høyere opp på taket.
Derfor må vindusantennene ha innebygget forsterker. De må også jordes i karosseriet fordi frontruta jo ikke leder strøm til jord.
Det har vært solgt for dårlige antenner uten forsterker, og antenner har blitt montert uten jording. Dette er viktige grunner til klagene om dårlig mottaking i bil.
Distriktsvennlige DAB
Mye tyder på at «det nye sendesystemet» DAB blir «nostalgiske» DAB om noen år - med tilnærmet full dekning over hele landet i nye biler med ferdigmontert DAB.
Senterpartisten Arne Haukvik ville nok også vært mer fornøyd enn den gangen langbølgen ble slukket. DAB-systemet gir mange flere riksdekkende radiokanaler over hele landet enn FM kan.
Hva så med de som ikke vil ha tilbake FM, men heller hoppe over DAB og gå rett til nettradio? De vil trives best i byer. Her er mobilnettet godt utbygget.
- Folk både kan og vil lytte til radio over inte
