Norsk Skogbruk
28.06.2024
Stora Enso har etablert en virkeskjede for grot og vil kjøpe dette sortimentet på hogstflatene. Tilpassete lassbærere og flishoggere skal hente groten i skogen. De krever bare at hogstmaskinen hogger med rett metode.
Eller Rätt Metod som det heter. Dette er en hogstmetode som StoraEnso har utviklet for å sikre at hogsten utføres på en måte som ivaretar også grot som sortiment. Det kan ansvarlig for Bioenergi i Stora Enso Skog AS, Dag-Viggo Benjaminsen fortelle. Og selv om metoden har vært utviklet siden 2010, har den fått vind i seilene de siste årene, når energiprisene har skutt i været med utsikter for fortsatt høy etterspørsel fremover - også i Norge.
ØKTE ENERGIPRISER GJØR GROT LØNNSOMT
Benjaminsen har nå bygd opp kapasitet til å hente rundt 300 000 løskubikkmeter grot på hogstflater i enkelte regioner i Sør-Norge - det er grot fra en million kubikkmeter sluttavvirket skog. Til det har Stora Enso gjennom sine entreprenøravtaler engasjert 10 tilpassede lassbærere, seks flishoggere og 20 biler for transport. Potensialet i samme området er imidlertid på rundt 1,5 million løskubikk-meter og på landsbasis kanskje det dobbelte.
Bakgrunnen for etableringen er blant annet de økte energiprisene i Europa siste årene. Det gjør plutselig dette sortimentet lønnsomt, noe Benjaminsen har tro på vil vare fremover. - Vi har sett hvordan energiprisene skjøt i været på kontinentet etter invasjonen av Ukraina. Også her i Norge har det tidvis vært høye priser, og fremover ser vi at det blir energiunderskudd. Bare i Vestfold fylke der jeg bor, er det varslet et underskudd allerede om en tre års tid. Bioenergi vil bli en del av løsningen og grot er en del av dette, mener Benjaminsen.
DA GROT VAR «HOGSTAVFALL» Det har imidlertid vært prøvd før. Frem til 2014 fikk skogeier tilskudd fra staten for å ta ut det som den gang bare ble kalt hogstavfall, men ordningen ble altså avviklet, da markedet aldri helt etablerte seg på egne bein. Siden har det innimellom vært snakket om grot som
Gå til medietØKTE ENERGIPRISER GJØR GROT LØNNSOMT
Benjaminsen har nå bygd opp kapasitet til å hente rundt 300 000 løskubikkmeter grot på hogstflater i enkelte regioner i Sør-Norge - det er grot fra en million kubikkmeter sluttavvirket skog. Til det har Stora Enso gjennom sine entreprenøravtaler engasjert 10 tilpassede lassbærere, seks flishoggere og 20 biler for transport. Potensialet i samme området er imidlertid på rundt 1,5 million løskubikk-meter og på landsbasis kanskje det dobbelte.
Bakgrunnen for etableringen er blant annet de økte energiprisene i Europa siste årene. Det gjør plutselig dette sortimentet lønnsomt, noe Benjaminsen har tro på vil vare fremover. - Vi har sett hvordan energiprisene skjøt i været på kontinentet etter invasjonen av Ukraina. Også her i Norge har det tidvis vært høye priser, og fremover ser vi at det blir energiunderskudd. Bare i Vestfold fylke der jeg bor, er det varslet et underskudd allerede om en tre års tid. Bioenergi vil bli en del av løsningen og grot er en del av dette, mener Benjaminsen.
DA GROT VAR «HOGSTAVFALL» Det har imidlertid vært prøvd før. Frem til 2014 fikk skogeier tilskudd fra staten for å ta ut det som den gang bare ble kalt hogstavfall, men ordningen ble altså avviklet, da markedet aldri helt etablerte seg på egne bein. Siden har det innimellom vært snakket om grot som
