Egil Hoen fra Hokksund i Buskerud drar opp en hveteplante fra åkeren, og snur og vender på den.
- Jeg bedømmer den til å være 51 på zadoks-skalaen, sier han.
- Det er viktig for pcen å vite hvordan jeg bedømmer planteveksten, forklarer han, og klatrer inn i traktoren.
Der legger Hoen informasjonen inn på computeren. Han vil ha fire kilo nitrogen per dekar, bestemmer han seg for.
Men hvordan nitrogenet skal fordele seg utover åkeren, legger han seg ikke opp i. Det er det dingsen på taket som tar seg av.
Bra for klima og økonomiDa Buskerud fastsatte Regionalt miljøprogram for 2013-2016, innførte de et nytt tilskudd: Bønder som gjødslet med N-sensor, skulle få et tilskudd på 20 kroner per dekar.
Egil Hoen var nysgjerrig på N-sensor. Da han fikk vite om tilskuddet, bestemte han seg: Han skulle kjøpe en selv.
- Tilskuddet var utløsende. Det er overveiende sannsynlig at jeg ikke hadde kjøpt den uten det, sier han.
- Jeg er veldig opptatt av klima. Vi i landbruket må gjøre alt vi kan for å minske klimabelastningen og bidra i det grønne skiftet. Men det må lønne seg for bonden. Vi kan være idealistiske, men ikke for enhver pris. Men når det gjelder akkurat N-sensoren, er jeg overbevist om at den er bra for både klimaet og økonomien, sier Hoen.
Måler lys med riktig bølgelengdeÅrets første gjødslingsrunde kjører han uten N-sensor. Deretter delgjødsler ha
