I Bondebladets klimaserie har effektiv drift som klimatiltak vært gjennomgangstema. Bruker vi arealet vi dyrker effektivt og tar gode avlinger, blir det mindre press på å dyrke opp nye områder globalt. 11 prosent av landarealet i verden er brukt til jordbruk (tall fra FAO).
Skal vi redusere presset på regnskogen og annet dyrkbart areal bør vi ta mest mulig avling på arealet vi bruker. I Norge er to tredjedeler av jordbruksarealet dekket av gras. Nibio-forsker Anne Kjersti Bakken mener bøndene både bør ta bedre avlinger og unngå svinn fra høsting til fôrbrett.
- Jeg tror det er mulig å oppnå vesentlig mer enn 20 prosent økning. Med både redusert svinn og bedre avling, bør i fall alle 20 prosent være oppnåelig, sier Anne Kjersti Bakken.
SvinnBakken mener ganske mye grovfôr går til spille fra bonden starter høsting til det ligger på fôrbrettet, både under høsting og konservering. Bakken er åpen på at det er anslag hun har gjort, og at det ikke finnes solide tall på hvor mye det er snakk om.
Jørn Ketil Brønstad er rådgiver på grovfôr i NLR Trøndelag. Han mener forskeren har rett.
- Det er ingen tvil om at det er mye å hente på å redusere svinnet fra åker til du får det på fôrbrettet. Jeg pleier å si at det er et svinn på bortimot 20 prosent. Det er alt etter høsteforhold, pressaft og tørrstofftap, sier Brønstad.
NLR-rådgiveren mener mange har mye å hente på å være mer beviste under innhøstinga.
- Det har ofte vært slik at graset skal ha så høy fortørring, og da vet vi at vi taper veldig høyt tørrstofftap i strengen i forbindelse med smuldring. Vi vet det blir større tap av finstoff. Hvis du ikke har fortørking, vil du tape i form av pressafttap. Det gjelder å finne en gyllen middelvei, kanskje 30 - 35 prosent tørrstoff når du tar det opp, sier rådgiveren.
