Bondebladet
18.04.2024
Hos Snorre og Tove Hellesvik kan slaktekyllingene se ut av vinduene og turgåere kan se inn i fjøset. Det er ett av mange tiltak Norsk Kylling har gjort for å bli best på dyrevelferd.
Det stilles strengere krav til dyrevelferd hos slaktekylling i Norge enn i de fleste andre europeiske land. Blant de tre store produsentene i Norge, har Norsk Kylling valgt å dra det enda lenger.
- Vi er den eneste storskala kyllingprodusenten i Europa som oppfyller ECC-kravene til dyrevelferd. Det vil si at dyrevelferden hos oss oppfyller kravene til 37 internasjonale dyrevernsorganisasjoner, sier Merete Forseth, fagsjef for dyrevelferd i Norsk Kylling.
Vinduer og gulvvarme
Snorre og Tove Hellesvik har vært produsenter for Norsk Kylling i 25 år, og merker endringene godt i produksjonen. I 2021 utvidet de til to kyllingfjøs, det nye fjøset ble visningsfjøs for Norsk Kylling.
Flere av ECC-kravene er strengere enn det som normalt praktiseres i norsk kyllingproduksjon, man må blant annet bruke saktevoksende hybrid, har mer plass per dyr og det skal være dagslys i fjøset.
- Det nye fjøset ble bygd med vinduer, og det gamle fjøset ble i stor grad revet ned og bygd opp igjen med vinduer. Ettersom vi har en gang- og sykkelsti forbi fjøsveggen, hender det at folk kikker inn. Kyllingene liker også å kikke ut, og det er mye triveligere i fjøset når man får inn litt dagslys, sier Snorre.
Andre oppgraderinger er vagle på kanten av strøbadene og varme i gulvene.
- Varmen gjør at underlaget h
Gå til mediet- Vi er den eneste storskala kyllingprodusenten i Europa som oppfyller ECC-kravene til dyrevelferd. Det vil si at dyrevelferden hos oss oppfyller kravene til 37 internasjonale dyrevernsorganisasjoner, sier Merete Forseth, fagsjef for dyrevelferd i Norsk Kylling.
Vinduer og gulvvarme
Snorre og Tove Hellesvik har vært produsenter for Norsk Kylling i 25 år, og merker endringene godt i produksjonen. I 2021 utvidet de til to kyllingfjøs, det nye fjøset ble visningsfjøs for Norsk Kylling.
Flere av ECC-kravene er strengere enn det som normalt praktiseres i norsk kyllingproduksjon, man må blant annet bruke saktevoksende hybrid, har mer plass per dyr og det skal være dagslys i fjøset.
- Det nye fjøset ble bygd med vinduer, og det gamle fjøset ble i stor grad revet ned og bygd opp igjen med vinduer. Ettersom vi har en gang- og sykkelsti forbi fjøsveggen, hender det at folk kikker inn. Kyllingene liker også å kikke ut, og det er mye triveligere i fjøset når man får inn litt dagslys, sier Snorre.
Andre oppgraderinger er vagle på kanten av strøbadene og varme i gulvene.
- Varmen gjør at underlaget h
