I skolen
01.09.2018
Lederen av Liedutvalget, Ragnhild Lied, ba om innspill da hun møtte forbundsstyret i Skolenes landsforbund (SL) i juni.
- Det har ikke vært gjort en så stor og helhetlig reform i videregående skole siden Reform 94, sa Liedutvalgets leder Ragnhild Lied, da hun holdt innlegg om utvalgets arbeid for Skolenes landsforbund (SL), på det ordinære møtet til forbundsstyret 14. juni.
Utvalget skal i løpet av de to nærmeste årene legge fram to rapporter, som kan komme til å munne ut i store endringer i struktur, fagsammensetning og organisering av framtidas videregående skole.
LO kritisk til utvalget
Da utvalget ble nedsatt av tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i september 2017, ble det møtt med kritikk fra LO og NHO, en kritikk SL sluttet seg til. Grunnen var at det da fikk i oppdrag å vurdere fagopplæringa i Norge, mens de faglige rådene og Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) samtidig holdt på å avslutte et treårig arbeid med nettopp å gjennomgå tilbudsstrukturen. I tillegg vakte det reaksjoner at utvalget var sammensatt av eksperter, uten representanter for partene i arbeidslivet.
Da kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i mars i år la fram ny struktur for yrkesfagutdanninga fra 2020, vakte det kritikk, av samme grunn, at Liedutvalget fikk i oppdrag å fortsette, for å se på innholdet i utdanningene. LO-sekretær Trude Tinnlund kommenterte da til I skolen og FriFagbevegelse.no at statsråden burde legge seg ILO 142 på minne, en konvensjon fra 1975 som slår fast at partene i arbeidslivet skal ha avgjørende innflytelse på utforming av fag- og yrkesopplæring og karriereveiledning.
Behov for endringer
Bakgrunnen for det regjeringsoppnevnte utvalget, er en rekke godt kjente utfordringer i dagens videregående skole. Blant dem at frafallet etter fem år, helt siden innføringen av Reform 94 i 1994, har ligget på cirka 30 prosent i hvert kull, at det er spesielt stort på yrkesfag og at det er vedvarende mangel på læreplasser.
- Vi har ikke klart å
Les opprinnelig artikkelUtvalget skal i løpet av de to nærmeste årene legge fram to rapporter, som kan komme til å munne ut i store endringer i struktur, fagsammensetning og organisering av framtidas videregående skole.
LO kritisk til utvalget
Da utvalget ble nedsatt av tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i september 2017, ble det møtt med kritikk fra LO og NHO, en kritikk SL sluttet seg til. Grunnen var at det da fikk i oppdrag å vurdere fagopplæringa i Norge, mens de faglige rådene og Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) samtidig holdt på å avslutte et treårig arbeid med nettopp å gjennomgå tilbudsstrukturen. I tillegg vakte det reaksjoner at utvalget var sammensatt av eksperter, uten representanter for partene i arbeidslivet.
Da kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i mars i år la fram ny struktur for yrkesfagutdanninga fra 2020, vakte det kritikk, av samme grunn, at Liedutvalget fikk i oppdrag å fortsette, for å se på innholdet i utdanningene. LO-sekretær Trude Tinnlund kommenterte da til I skolen og FriFagbevegelse.no at statsråden burde legge seg ILO 142 på minne, en konvensjon fra 1975 som slår fast at partene i arbeidslivet skal ha avgjørende innflytelse på utforming av fag- og yrkesopplæring og karriereveiledning.
Behov for endringer
Bakgrunnen for det regjeringsoppnevnte utvalget, er en rekke godt kjente utfordringer i dagens videregående skole. Blant dem at frafallet etter fem år, helt siden innføringen av Reform 94 i 1994, har ligget på cirka 30 prosent i hvert kull, at det er spesielt stort på yrkesfag og at det er vedvarende mangel på læreplasser.
- Vi har ikke klart å
