Den viser to grafer med deres tilhørende matematiske uttrykk.
Den ene viser en eksponentiell vekstkurve. Den begynner mykt før den fyker til værs. Den andre viser en logistisk vekstkurve som bøyer for bæreevnen.
- Dette er noe av det det første vi lærer studenter i økologien: Vekstrater for populasjoner med og uten begrensing, sier Hessen til forskning.no.
I boka kommer Hessen med et eksempel på den første kurven. Bakterien Proteus Vulgaris kan dele seg fire ganger i timen. Om du tilsetter en slik bakterie i et næringsmedium og kikker etter to timer, ser det ikke ut som noe har skjedd. Etter 36 timer, dersom bakteriens tilgang på næringsstoffer var ubegrenset, ville den dekke hele planeten. Etter to døgn ville de tilsvare jordens masse.
Pilene har de siste tiårene pekt bratt oppover for mye av det vi mennesker foretar oss. Fra år 1960 til 2000 har det blitt dobbelt så mange mennesker.
Kurvene for varehandel, gruvedrift, matvareproduksjon, reisevirksomhet og mye annet peker i samme retning.
- Eksponentiell vekst skjer ved at flere og flere bruker mer og mer. Det ser ut som det går bra lenge, men så når man et punkt hvor en usynlig bæreevne overskrides. Da går det ikke så bra lenger, sier Hessen.
Han er biolog og professor ved Universitetet i Oslo og leder Senter for biogeokjemi i Antropocen.
Han sier at bæreevenen kan justeres med ny teknologi, det viser ikke minst den globale matvareproduksjonen, men at jordkloden allikevel har noen fysiske begrensninger.
- Ideen om evig vekst kan egentlig ikke fortsette. Det er et regnestykke som ikke går opp.
Boklansering på Facebook
Hessens nylig utgitte bok handler om to av de store problemene i vår tid: tapet av natur og klimaendringer.
Boklanseringen skulle egentlig foregå på Klimahuset i Botanisk hage i Oslo. Men som mye annet i disse dager, ble det endringer. Foredraget gikk isteden for tom sal og ble sendt på Facebook for å hindre smittespredning.
Situasjonen med koronaviruset er noe Hessen kom tilbake til i slutten av foredraget.
(Bilde: Elise Kjørstad)
Mennesker og husdyr tar mye plass
Samtidig som verden har blitt et bedre sted de siste tiårene, så har det fulgt med noen bivirkninger. Hessen vier en god del plass i boka til å diskutere utviklingen for biologisk mangfold og naturlige økosystemer.
Verden har stort sett ikke blitt blitt bedre for de andre skapningene på jorda. De har fått mindre plass. Den samlede vekta av mennesker utgjør nå 36 prosent av landjordas patted
