journalist
Aller først må du legge fra deg oppfatningen av evolusjon som noe som bare kan observeres over veldig lange tidsspenn. Du vet disse bitte små endringene som det kan ta tusener, til og med millioner av år å utvikle.
- Evolusjon kan skje raskere enn det man lenge trodde, sier professor Thrond Oddvar Haugen ved NMBU.
- Man må skille mellom to nivåer når det gjelder evolusjon. Det man vanligvis tenker på er artsdannelse, det vi kaller makroevolusjon.
Dette er de langdryge og seige prosessene vi husker fra barnelærdommen. Dinosaurer som utvikler vinger og blir til fugler. En liten busk som blir til et 50 meter høyt tre. Eller vår egen og sjimpansenes utvikling fra en felles formor.
Her ser vi hva 20 millioner år kan gjøre. (Illustrasjon: Science Photo Library/NTB scanpix)
- Mens det de fleste biologer jobber med, er lokale tilpasninger - det som kalles mikroevolusjon. Det er dette som kan gå raskt under gitte forhold, sier Haugen til forskning.no.
Det kan altså gå fort. Veldig fort. Og kanskje særlig når mennesker er involvert.
Ikke helt nytt
Hvis du har fulgt med i biologien eller på forskning.no, har du kanskje fått med deg flere eksempler på både rask og menneskelig påvirket evolusjon ute i det fri:
En torskefisk i New Yorks Hudson River utviklet motstandskraft mot høye konsentrasjoner av miljøgift.
Kjøttmeis i byen Leiden i Nederland synger høyere enn sine brødre på landet for å overdøve trafikkstøy.
Mus i Chicago utviklet seg i rekordfart for å henge med i byplanleggingen. Den lille torskefisken Microgadus tomcod i et utklekkingsanlegg i New Jersey. En spesiell genvariant har oppstått hos bestanden i de forurensede Hudson River og Hackensack River som innebærer at giftstoffene ikke tas opp i fiskens stoffskifte. (Foto: Science/AAAS)
- Dette med rask evolusjon er ikke noe nytt, sier Haugen. Vi kjenner det først og fremst gjennom avl, som viser hvor raskt evolusjon kan gå når vi har 100 prosent kontroll.
Muligheten til å avle fram de egenskapene vi ønsker hos husdyr og hos mat- og nytteplanter, var noe som i sin tid satte Charles Darwin på sporet av artenes opprinnelse.
Slik påvirker mennesket evolusjon hos andre arter
Jakt
Fangst
Fiske
Landbruk
Medisiner
Klimaendringer
Forurensning
Opphopning av næringssalter i innsjøer
Urbanisering
Fragmentering av leveområder
Sykdommer som dukker opp eller forsvinner
(Kilde: Hendry, Gotanda og Svensson)
Samlet kunnskap
Nylig viet det britiske Royal Soc


































































































