I skolen
06.06.2024
Tiden er overmoden for å gi hele det yrkesfaglige feltet politisk oppmerksomhet, skriver Aina Adriansen Munthe og Tommy Hvidsten i denne kronikken.
Bjørgulv Braanen skriver den 2. april i Klassekampen godt om hvorfor man bør sikre at fagskoler i stortingsmeldingen om høyere yrkesfaglig utdanning bør tilby utdanning på høyere nivåer. Dagen etter kommenter Kjell Werner i FriFagbevegelse at det må skapes en holdningsendring for yrkesfagene, som har blitt stemoderlig behandlet.
Det er prisverdig at en politisk redaktør i en av landets ledende aviser og at Werner tar opp helt nødvendige endringer i systemet rundt en del av det komplekse yrkesfaglige utdanningsløpet. Dessverre ser det ut til at partiene på Stortinget kun deltar i den samme debatten på overskriftsnivå, selv om tiden er overmoden for å gi hele det yrkesfaglige feltet politisk oppmerksomhet.
Den yrkesfaglige utdanningsreisen
Hovedmodellen for yrkesfaglig utdanningsløp starter i videregående skole og fortsetter i arbeidslivet med læretid og fagbrev. Etter dette tilbyr fagskolene høyere yrkesfaglig utdanning, men utdanningsreisen ender brått etter toårige studier som gir studiepoeng og høyere fagskolegrad.
De med fagbrev fortjener selvsagt muligheten til å velge en videre karrierevei som kan lede til yrkesbachelor, yrkesmaster og yrkesdoktorgrad, som Braanen peker på. Dette er noe stadig flere fagskolestudenter, spesielt i de tekniske fag, etterlyser. Ved å politisk anerkjenn
Les opprinnelig artikkelDet er prisverdig at en politisk redaktør i en av landets ledende aviser og at Werner tar opp helt nødvendige endringer i systemet rundt en del av det komplekse yrkesfaglige utdanningsløpet. Dessverre ser det ut til at partiene på Stortinget kun deltar i den samme debatten på overskriftsnivå, selv om tiden er overmoden for å gi hele det yrkesfaglige feltet politisk oppmerksomhet.
Den yrkesfaglige utdanningsreisen
Hovedmodellen for yrkesfaglig utdanningsløp starter i videregående skole og fortsetter i arbeidslivet med læretid og fagbrev. Etter dette tilbyr fagskolene høyere yrkesfaglig utdanning, men utdanningsreisen ender brått etter toårige studier som gir studiepoeng og høyere fagskolegrad.
De med fagbrev fortjener selvsagt muligheten til å velge en videre karrierevei som kan lede til yrkesbachelor, yrkesmaster og yrkesdoktorgrad, som Braanen peker på. Dette er noe stadig flere fagskolestudenter, spesielt i de tekniske fag, etterlyser. Ved å politisk anerkjenn
