Er det noe korona har lært oss, så er det at helsevesenet vårt har begrenset kapasitet. Sykehusene kan ikke ta imot et ubegrenset antall pasienter. Det må få betydning for hvordan vi håndterer antibiotikaresistens. For er det en medisin som er viktig for å holde pasienter hjemme fra sykehus, så er det antibiotika. Pasienter som ellers ville ha ligget i månedsvis på en intensivavdeling, kan skrives ut etter et par dager. I de aller fleste tilfeller holder det til og med at pasienten behandler seg selv.
Det har ikke alltid være slik. Før krigen var det nettopp bakterieinfeksjoner som kostet flest menneskeliv. Og uten antibiotika er det nesten umulig å forestille seg et moderne helsevesen. For antibiotika er grunnmuren i helsevesenet vårt: Alle de fremskritt som legevitenskapen har gjort etter andre verdenskrig - det være seg transplantasjoner, proteser eller kreftbehandling - bygger på antibiotika.
Unødig bruk av antibiotika
Likevel tar vi ikke godt nok vare på den. Flere og flere bakterier blir resistente mot antibiotika, og fremfor å bruke mindre antibiotika bruker menneskene bare mer og mer. Både innen landbruk og medisin brukes det enorme mengder antibiotika. Og det brukes unødvendig.
På verdensbasis går over halvparten av antibiotikaen i primærhelsetjenesten til lette luftveisinfeksjoner som halsbetennelse, ørebetennelse og bihulebetennelse, ifølge National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Det er infeksjoner som ofte kan behandles uten antibiotika. Eksempelvis vil en ørebetennelse som oftest gå over av seg selv etter tre til fire dager. Nesedråper og smertestillende er beste medisin.
Halsbetennelse er ubehagelig når det står på, men er du ellers frisk, vil kroppen oftest kunne behandle også den av seg selv. I sl
