Ifølge Wikipedia oppstod fotojournalistikken gjennom dekningen av Krimkrigen på midten av 1800-tallet. I dag kjemper flere for at medienes fotoavdelinger skal overleve i kampen mot kutt og nedbemanning. Bergens Tidende har halvert fotoavdelingen. I Dagsavisen sitter Mimsy Møller og er siste fast ansatte fotojournalist. På det meste hadde avisen seks fotografer. Hun er langt fra sikker på om det kommer nye.
- Da må vi score én ener, sier hun og viser til at kvalifikasjonene det søkes etter har forandret seg. Nå må man kunne stillfoto og video. Du skal gjerne skrive og kanskje også helst deske. - Alle må vi bli flinkere til alt, noe som fører til at færre blir flinkere til noe. Det er en grunn til at noen spesialiserer seg, sier Møller til Journalisten.
Overgangen til det digitale var ekstrem. Av og til savner hun mørkerommet. Det bød på en magi å se fotografiet komme til flytende fremkalleren. Og selv om den digitale revolusjon byr på mulighet til å ta langt flere bilder, sparte hun ikke på filmrullene den gang det var analogt.
Færre rykk
Utstyret er likevel ikke det som har endret hverdagen hennes. Men nedbemanning, turnusendringer og deadline. Før rykket fotografene i Dagsavisen. Med bare én igjen er det sjelden det rykkes. Er NTB på saken, dropper Møller ofte å dra - med noen unntak.
- Det er en annen avis enn den gang og en annen måte å jobbe på. Men det visuelle er viktig. Det er viktig at bildene blir gode. Men skjer det noe er hver eneste nordmann en potensiell nyhetsfotograf og innhold i bildet blir viktigere enn om det er skarpt eller godt komponert.
Roar Christiansen forteller at han reiser oftere enn på åttitallet. Selv begynte han i BT i 1983, året før Møller begynte i daværende Arbeiderbladet.
- Ikke at vi reiser så mye nå heller. Om du sammenligner med de store Osloavisene er det heller lite. Men vi er mer ute og møter lokale folk enn vi gjorde tidligere.
I 2005 vant BT-fotografen Den store journalistprisen. Han liker å skrive. I dag er det så mange som fotojournalister skriver. Skrivingen kommer godt med, for han foretrekker å jobbe alene. Det gjør det lettere kunne følge noen over lang tid.
- Det trenger ikke være så mye man skriver, men noe, sier han. Christiansen fulgte den narkomane og aidssyke Wenche Bogdanovski gjennom 15 år.
Tilbake i Dagsavisen forteller Møller at hun knapt reiser, men er daglig ute på oppdrag. I tillegg jobber hun med å lære seg video. Om det ikke er slik at man absolutt må inn yrket, mener Møller de heller burde la være.
- De må kunne så mye mer. Da blir det særs viktig å holde på motivasjonen.
Trenge gjennom støyen
Det er fire år siden Kyrre Lien gikk ut av fotojournalistutdanningen på HiOA. Han har siden høstet priser og omtale både nasjonalt og internasjonalt. Lien opplever at den store utfordringen er å skille seg ut et massivt utbud av varierende kvalitet.
Kyrre Lien tror redaksjonene vil leie inn spisskompetansen de trenger der og da. Foto: Martin Huseby Jensen
- Utfordringen er å klare å trenge igjennom dette støyet med det som er gjennomarbeidet og god fotojournalistikk. Det er dessverre også liten ny rekruttering av fotojournalister inn i redaksjonene, samtidig som mange kutter i antall fast ansatte fotografer. Jeg tror vi må være flinkere med å kreve plass i redaksjonene og bevise at vi er flermediale, moderne journalister som forteller historier på en visuell måte. Vi har både en strukturell utfordring og en faglig utfordring.
En gang bestod fotoavdelingen i Dagsavisen av fem fotografer. I dag er bare Mimsy Møller igjen. Foto: Martin Huseby Jensen
