Fagbladet
24.01.2022
Med galopperende strømpris, oppblomstring av smitte og nye koronarestriksjoner har forutsetningene for vårens lønnsoppgjør endret seg dramatisk. Fagforbundets forhandlere ruster seg til kamp.
I statsbudsjettet som ble lagt fram i fjor høst var det lagt inn en prognose på 3 prosent lønnsvekst og forventet prisvekst på 1,3 prosent.
I det kommende lønnsoppgjøret ble det på forhånd anslått at den konkurranseutsatte industrien som forhandles mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, det såkalte frontfaget, ville få en ramme på 3,1 prosent. Den rammen ville også vært en norm for de etterfølgende lønnsoppgjørene i blant annet kommunene, staten og sykehusene.
Men så begynte strømprisene å galoppere. I tillegg fikk vi omikron-varianten av korona og nye restriksjoner før jul som har rammet deler av næringslivet og økonomien generelt.
STØRSTE NEDGANG PÅ 75 ÅR
Ifølge de
Gå til medietI det kommende lønnsoppgjøret ble det på forhånd anslått at den konkurranseutsatte industrien som forhandles mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, det såkalte frontfaget, ville få en ramme på 3,1 prosent. Den rammen ville også vært en norm for de etterfølgende lønnsoppgjørene i blant annet kommunene, staten og sykehusene.
Men så begynte strømprisene å galoppere. I tillegg fikk vi omikron-varianten av korona og nye restriksjoner før jul som har rammet deler av næringslivet og økonomien generelt.
STØRSTE NEDGANG PÅ 75 ÅR
Ifølge de