Fagpressenytt

Den norske økonomiske modellen har vært en suksess. Det har vært en vekstmodell. Den har skapt høy velstand, mange som deltar i arbeidslivet og stor grad av likhet og tillit i det norske samfunnet. Lønnsdannelsen er bærebjelken i den norske modellen. Den overstyrer markedskreftene som skaper store lønnsforskjeller. Dette skjønner det norske folk. I Norsk Monitor sin store holdningsundersøkelse svarte 56 prosent at lønnsforskjellene er for store og bare 5 prosent at de er for små. 66 prosent mener det er en offentlig oppgave å redusere lønnsforskjellene. De innser at markedet overlatt til seg selv skaper større forskjeller.

Mange har likevel som løsning at de helt frie markedsløsningene gir de beste resultatene. Denne holdningen overføres også til arbeidsmarkedet. Men i arbeidsmarkedet er det ikke slik. Til det er maktfordelingen for skjev. Markedsløsningen er for det første ikke rettferdig. Den gir ikke lønn som reflekterer innsats og kompetanse. Den gir heller ikke best allokering av arbeidskraften, og skaper derfor ikke størst økonomisk vekst og velstand. Den bidrar heller ikke til at investeringer i kapitalutstyr blir så god som den kunne vært. Den norske modellen med sentrale, koordinerte lønnsforhandlinger og små forskjeller gir bedre løsninger på alle disse punktene.

Mye av velstandsveksten i Norge skyldes altså de små lønnsforskjellene. Små lønnsforskjeller har vært mulig fordi det ikke har skapt høy arbeidsledighet og utenforskap, men