VG opplever innteksvekst i månedene april til juni - fra 422 millioner kroner i fjorårets andrekvartal til 439 millioner kroner i år. Mediehuset ser en vekst på 32 prosent i digitale annonser. De digitale inntektene står nå for 49,2 prosent av alle VGs inntekter. For ett år siden var det tallet 38,6 prosent.
Driftsresultatet øker fra 64 til 87 millioner kroner, og leverer dermed en solid driftsmargin på 20 prosent. Driftskostnadene ble redusert med to prosent i kvartalet.
Schibsted rapporterer om 33 prosent vekst i digitale abonnenter målt år mot år. VG+ har nå 113.000 digitale abonnenter.
VGs opplagsfall på hverdager bremset kraftig opp i kvartalet og endte på 83.238 eksemplarer mot 83.351 i første kvartal. Det er likevel ned kraftig fra 101.015 i andre kvartal i fjor.
Også søndagsutgaven mistet kun rundt 400 eksemplarer i opplag fra første til andre kvartal. VG søndag har nå et opplag på 72.935 eksemplarer mot 73.300 i forrige kvartal og 87.003 for ett år siden.
Inntektsfall for abonnementshus
Når det gjelder Schibsteds norske abonnementshus ser de inntektene falle med 14 prosent. Likevel leverer avisene et sterkere driftsresultat enn for ett år siden: 68 millioner i årets andre kvartal, opp fra 56 millioner kroner i fjor.
Schibsted rapporterer at printinntektene falt med 18 prosent, mens digitale inntekter falt med 3 prosent.
Abonnementsinntektene vokste med 3 prosent sammenlignet med fjoråret, og antallet digitale abonnenter for Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen er nå 128.000.
I abonnementsavisene står de digitale inntektene for - sammenlignet med VG langt magrere - 24,4 prosent av de totale inntektene.
Schibsted fremhever i presentasjonen for alle mediehusenes digitale utvikling og kostnadskontroll. Driftsmarginen i de skandinaviske mediehusene samlet har økt med ett prosentpoeng det siste året, til 10 prosent.
Saken oppdateres.
Sjefredaktør Gard Steiro i VG i samtale med Geir Arne Kippernes på desken i redaksjonen. Arkivfoto: Glenn Slydal Johansen
