Det er 1960-70-tallet det, sier Wilberg
Hun minner om hva som skjedde i 1955, da finansrådmannen i Oslo leverte den beryktete innstillingen om sanering av 17 strøk i byen, blant dem Vika, Enerhaugen, Grunerløkka, Vålerenga, Rodeløkka og Kampen. Man rev kun Enerhaugen og Vestre Vika, men likevel, det var harde kamper, og de varte til helt ut på 70-tallet, minner Wilberg om.
Selv om det denne gangen ikke er snakk om direkte sanering av store områder i indre by, vil summen av mange endringer over tid føre til betydelig strøkstransformasjon, også av historisk viktige områder, sier Wilberg.
Hun vil gjerne minne politikere og innbyggere på at byutvikling er mer enn eiendomsutvikling. Byen må settes i stand til å ta vare på sin historiske sjel.
I hvilken grad klarer byen å etterleve ambisjonen om kvalitet i byutviklingen når stort volum og hurtig gjennomføring i boligbyggeriet har et hovedfokus? spør Wilberg.
Lys og luft
I forbindelse med planene om sanering på 1950-tallet, advarte Byplankontoret mot et underskudd i boligmassen som følge av en mulig sanering av den tette, dårlige bygningsmassen mange steder i byen. Man bør nemlig bygge det nye såvidt åpent at det tilfredsstiller dagens krav til lys, avstand og frie arealer i et boligstrøk, noterte den tidens Plan- og bygningsetat (PBE).
Nå er fortetting i byregionene ikke bare en nasjonal målsetting. I Oslo er det en bred, tverrpolitisk allianse av bypolitikere som krever flere boliger raskere, tettere og høyere. Også Byantikvaren sier ja til en høyere og tettere by, men med høyt hevet kvalitetsfane. De kvalitetene man var opptatt av hos PBE på 50-tallet må ikke gå i glemmeboka, er hovedpoenget.
Byutvikling på boligmangelens premisser må ikke gå på bekostning av viktige miljø- og kulturminnekvaliteter, mener Wilberg. Det er det hun er satt til å passe på, og nå mener hun det er på høy tid å si ordentlig i fra.
Nylig har det kommet så mange endringer i rammevilkår at det foreløpig er umulig å overskue konsekvensene for kulturminnene, advarer byantikvar Wilberg.
Janne Wilberg og etaten hennes i Maridalsveien 3 feirer 60-årsjubileum i år. Det gjør de blant annet ved å si tydelig fra til politikere og innbyggere om hva som står i fare for å gå tapt hvis fortettingsiveren bærer galt avsted. Foto: Ingebjørg Semb
Flere folk
Befolkningsveksten som er ventet inn til hovedstaden er den direkte årsaken til ønsket om boligboom. Ifølge helt ferske tall fra Statistisk sentralbyrå, får Oslo en vekst på nesten 200 000 fram mot 2040, det vil si en økning på 40 prosent. I 2020 runder byen 700 000-merket, og allerede i 2030 er det hele 800 000 mennesker som skal kjempe om plassen i hovedstaden.
Byantikvaren har mange strategier for å hjelpe hovedstaden helskinnet gjennom denne utbyggingsfasen, og starter med å slå fast at klimaet i debatten og bevisstheten i politikken er vesentlig endret side
