Bok og bibliotek
08.02.2018
I 2017 ble det utgitt to bøker om den norske offentligheten. Det er en begivenhet. For folkebibliotekfeltet som skal forme sin rolle for å leve opp til lovens utvidete formålsparagraf, er disse bøkene viktig grunnlagsmateriale for refleksjon og debatt.
Bøkene behandler samme tema - den norske offentlighetsmodellen. Men de er ulike på viktige områder.
Den ene - Allmenningen, som er redigert av medieprofessor Jostein Gripsrud fra universitetet i Bergen - tar sikte på å gi en omfattende historisk framstilling av den norske offentlighetens framvekst fra 1600-1700-tallet og fram til i dag. Den er skrevet på norsk, den er med sine nesten 650 sider omfangsrik og den er kostbart utstyrt med dyrt papir og mange illustrasjoner.
Den andre er redigert av Fredrik Engelstad, Håkon Larsen, Jon Rogstad og Kari Steen-Nilsen. De har valgt engelsk som språk. Og der Gripsrud og hans kolleger har valgt praktbokformatet, har Engelstad og hans medarbeidere valgt Open Access.
Institutional Change - Views on the Nordic Model er fritt tilgjengelig på internettet.
Der bidragsyterne i Allmenningen først og fremst framstår som mediehistorikere, framstår forskerne bak Institutional Change først og fremst som mediesosiologer.
Ulikheten i tilnærming gjør at de to bøkene utfyller hverandre og de kan på hver sin måte gi innspill til en informert og opplyst samtale om offentlighetens utvikling.
Men én ting har de to bøkene til felles: De har begge klart det kunststykket det er å gi en bred og omfattende framstilling av norsk offentlighet, uten at bibliotekene omtales.
Ett av kapitlene i Allmenningen omhandler perioden 1890 - 1940. Det er ført i pennen av bokas redaktør, Jostein Gripsrud. Han gir en fyldig framstilling av denne perioden, som han beskriver som formative år for den norske offentligheten. Stemmeretten ble utvidet til å omfatte all
Gå til medietDen ene - Allmenningen, som er redigert av medieprofessor Jostein Gripsrud fra universitetet i Bergen - tar sikte på å gi en omfattende historisk framstilling av den norske offentlighetens framvekst fra 1600-1700-tallet og fram til i dag. Den er skrevet på norsk, den er med sine nesten 650 sider omfangsrik og den er kostbart utstyrt med dyrt papir og mange illustrasjoner.
Den andre er redigert av Fredrik Engelstad, Håkon Larsen, Jon Rogstad og Kari Steen-Nilsen. De har valgt engelsk som språk. Og der Gripsrud og hans kolleger har valgt praktbokformatet, har Engelstad og hans medarbeidere valgt Open Access.
Institutional Change - Views on the Nordic Model er fritt tilgjengelig på internettet.
Der bidragsyterne i Allmenningen først og fremst framstår som mediehistorikere, framstår forskerne bak Institutional Change først og fremst som mediesosiologer.
Ulikheten i tilnærming gjør at de to bøkene utfyller hverandre og de kan på hver sin måte gi innspill til en informert og opplyst samtale om offentlighetens utvikling.
Men én ting har de to bøkene til felles: De har begge klart det kunststykket det er å gi en bred og omfattende framstilling av norsk offentlighet, uten at bibliotekene omtales.
Ett av kapitlene i Allmenningen omhandler perioden 1890 - 1940. Det er ført i pennen av bokas redaktør, Jostein Gripsrud. Han gir en fyldig framstilling av denne perioden, som han beskriver som formative år for den norske offentligheten. Stemmeretten ble utvidet til å omfatte all
