Fagpressenytt

Fredag 27. oktober, Trondheim Spektrum: Utenlandske dommere sitter på scenen og lar lovordene strømme over en norsk blåmuggost. Salen koker.
Kort tid etter er det avgjort: Nidelven Blå er verdens beste ost. Hele staben ved Gangstad gårdsysteri kan lykkelig og forfjamset gå fram på scenen og ta imot heder og ære.
- Dette betyr utrolig mye, sier Maren Gangstad, daglig leder ved ysteriet, til Bondebladet etterpå.
- Dette er en stor anerkjennelse av jobben som gjøres, og av melkeråvaren, sier ektemannen Ole Morten, som er bonden på gården.
Bestillingene begynner å hagle inn. Nå vil «alle» ha Nidelven Blå.

Julebord
Men la oss hoppe litt tilbake i tid:
Da Kraftkar fra Tingvollost vant World Cheese Awards i 2016, fikk Gangstad gårdsysteri øynene opp for konkurransen.
Siden har Gangstad levert oster til samtlige oste-VM. Høydepunktet skjedde i 2019, da Nidelven Blå oppnådde utmerkelsen «supergull».
Totalt hadde ysteriet sanket 14 VM-medaljer da årets konkurranse stod for tur.
Astrid Aasen, gårdsysteriets grunnlegger, var til stede da oste-VM for første gang ble arrangert i Norge, i Bergen i 2018. Der vant Fanaost fra Ostegården.
Da det ble klart at VM i 2023 skulle avholdes bare to timer kjøretur fra Gangstad gårdsysteri, ble en plan lagt: Alle fast ansatte på ysteriet skulle være med! De skulle ta det som et julebord.

Strakte hals
Fredag morgen var de på plass i Trondheim Spektrum i god tid.
4502 oster fra 43 land og fem kontinent var fordelt på 100 bord. Ostene var pakket om, så de var uten kjennemerker, kun med et nummer. Dommerne skulle ikke vite hvem sin ost de smakte på.
Et gjerde var satt opp rundt oste-området.
Gangstad gårdsysteri hadde levert inn åtte oster.
- Vi visste hvilke bordnummer ostene våre var på, så vi prøvde å strekke hals og se dem, forteller Maren Gangstad.
Særlig holdt hun øye med bord nummer 34.
- Jeg må være ærlig og si at Nidelven var den osten jeg hadde høyest forhåpninger til. Det er den som har fått høyest utmerkelse tidligere, sier Maren.
De hadde smakstestet ostene sine før de sendte dem inn.
- Alle var enige om at den vi sendte inn av Nidelven, var veldig god. Jeg håpte på medalje. Men at det skulle ende slik det endte... sier hun, og stemmen forsvinner.

Lignet på Nidelven...
På hvert av de 100 bordene er det 40-50 oster. Én av dem blir kåret til bordets beste, og får dermed «supergull». Den går videre i konkurransen.
- Da blir den flytta til et annet område, som var ganske nær gjerdet, forteller Maren.

Hun begynte å få kommentarer fra andre i ostemiljøet i Norge. De syntes de kjente igjen osten Nidelven i området for