Appell
28.09.2021
Jeg er leder for en katolsk kvinnegruppe. Jeg vil fortelle dere om dagene med «Joao». «Joao» var en bombe. Når noen sa at «Joao» hadde falt, visste vi at en bombe hadde eksplodert. Den massakrerte, og alt ble ødelagt. Min historie hendte på den tiden.
I dagene hvor «Joao» herjet i Malanje flyktet mange til Luanda på grunn av sult. Jeg hadde ikke muligheten til det. Jeg lærte å lage brød av mel som ble gitt til oss av Verdens matvareprogram slik at barn og folk i området kunne få noe å spise.
På denne tiden var det knapt med mat og mye sult. De andre modige og desperate kvinnene gikk ut på markene hvor kassavaen vokste, men jeg hadde ovnen min. Sånn var det: Noen ganger var ikke en gang brødet ferdig før det var en lang kø av folk som ropte: Tia Minga, Tia Minga, Tia Minga! (tante Minga).
Noen kom med penger og andre ville ha kreditt. Hvordan kunne jeg nekte brød til noen som var desperate av sult? Det var vondt å møte de sultne blikkene til barna. Nei, jeg kunne ikke si nei. Jeg ga dem kreditt enda jeg visste at de aldri kom til å betale.
Dagen 29. mars 1999 merket meg for alltid. Det var den dagen «Joao
Gå til medietPå denne tiden var det knapt med mat og mye sult. De andre modige og desperate kvinnene gikk ut på markene hvor kassavaen vokste, men jeg hadde ovnen min. Sånn var det: Noen ganger var ikke en gang brødet ferdig før det var en lang kø av folk som ropte: Tia Minga, Tia Minga, Tia Minga! (tante Minga).
Noen kom med penger og andre ville ha kreditt. Hvordan kunne jeg nekte brød til noen som var desperate av sult? Det var vondt å møte de sultne blikkene til barna. Nei, jeg kunne ikke si nei. Jeg ga dem kreditt enda jeg visste at de aldri kom til å betale.
Dagen 29. mars 1999 merket meg for alltid. Det var den dagen «Joao
