Utdanning
10.09.2021
Lærere forteller om større elevgrupper, og at det skvises mer undervisningstid ut av hver stilling. Mens de rødgrønne vil drysse ekstra milliarder over fylkeskommunene, mener høyresiden at de allerede har solid økonomi.
- Jeg går med konstant dårlig samvittighet fordi jeg vet at enkelte elever burde fått bedre oppfølging, sier lærer Anita Grøtte Edland.
Hun har tatt runden blant elevene i et lyst og fullt klasserom på St. Svithun videregående skole i Stavanger. Noen med pc-en på bordet, andre med pennen i hånden. I løpet av en dag er det mange som ønsker noen ord med den travle læreren, og en stakket stund hadde hun nettopp det: mer tid.
I Rogaland vedtok politikerne i 2019 at «kontaktlærere må ha nok tid til å følge opp elevene og skal derfor ikke ha mer enn 15 elever». Men da omfattende spareplaner krevde kutt på titalls millioner kroner i videregående opplæring, var det en luksus man ikke lenger hadde råd til. Nå har Edland 30 elever som kontaktlærer.
- Plutselig var det visst ikke så viktig lenger å skulle være tett på elevene, sier Edland.
Hun forteller at de riktignok får satt av mer av arbeidstiden til kontaktlærerjobben enn før, men at de i praksis får mindre tid til hver elev. Ved St. Svithun har de valgt å bruke noe penger fra en annen bud-sjettpost, tidsressurspotten, for å dempe noe av kuttene for kontaktlærerne, men det er ikke nok til å dekke inn for alle.
- Når du går fra å ha ansvar for 15 elever som kontaktlærer til å få 30 igjen, merker du hvor skadelidende elevene blir. For da har du hatt en periode hvor du faktisk klarte å følge opp elevene på en god måte.
Hun sier at elevgruppene også har blitt større i flere fag.
- I fag hvor mange elever strever, som matematikk og fremmedspråk, er gruppene så store at lærerne ikke klarer å hjelpe hver elev så godt som vi burde. Vi har ikke råd til å dele opp i mindre grupper og gjøre det mer overkommelig.
- Er du forberedt på flere kutt framover?
- Ja, vi har fått beskjed om at de kommer til å skru til ytterligere.
Flere elever per lærer
Fylkeskommunene har ansvar for videregående opplæring, og det utgjør rundt halvparten av budsjettene. De siste årene har en rekke mediesaker meldt om kutt i flere fylker. Det har vært fakkeltog og protester. Så hvordan ligger det egentlig an med økonomien i de videregående skolene?
Utdanning har gått gjennom fylkeskommunenes økonomiplaner for de neste fire årene. Én ting går igjen i nesten samtlige: beskrivelsen av stram økonomi. En ringerunde til fylkeslagene i Utdanningsforbundet bekrefter at lærere i videregående skole, med enkelte unntak, opplever strammere budsjetter.
Noen sparetiltak er gjengangere: sStørre elevgrupper, og at det skvises mer undervisningstid ut av hver lærerstilling. Enkelt sagt reduserer denne type tiltak behovet for lærere og vikarbruk og dermed også kostnadene. Lærerne må stå mer i klasserommet og får mindre tid til forberedelser, etterarbeid og annen oppfølging av elevene.
De store pengene i skolen er utgifter til ansatte, som utgjør over 90 prosent av budsjettene. Da må til slutt kuttene gjøres her om det skal monne.
Kutt på over 100 millioner
I Rogaland kuttet de 75 millioner kroner i videregående opplæring fra 2014 til 2017. I løpet av den kommende fireårsperioden skal det kuttes over 50 nye millioner.
Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Rogaland, Ingeborg Lovise Tyse, sier det hvert eneste år legges fram forslag til kutt i videregåendebudsjettet. Noe blir stoppet av politikerne, mens andre ting går
Gå til medietHun har tatt runden blant elevene i et lyst og fullt klasserom på St. Svithun videregående skole i Stavanger. Noen med pc-en på bordet, andre med pennen i hånden. I løpet av en dag er det mange som ønsker noen ord med den travle læreren, og en stakket stund hadde hun nettopp det: mer tid.
I Rogaland vedtok politikerne i 2019 at «kontaktlærere må ha nok tid til å følge opp elevene og skal derfor ikke ha mer enn 15 elever». Men da omfattende spareplaner krevde kutt på titalls millioner kroner i videregående opplæring, var det en luksus man ikke lenger hadde råd til. Nå har Edland 30 elever som kontaktlærer.
- Plutselig var det visst ikke så viktig lenger å skulle være tett på elevene, sier Edland.
Hun forteller at de riktignok får satt av mer av arbeidstiden til kontaktlærerjobben enn før, men at de i praksis får mindre tid til hver elev. Ved St. Svithun har de valgt å bruke noe penger fra en annen bud-sjettpost, tidsressurspotten, for å dempe noe av kuttene for kontaktlærerne, men det er ikke nok til å dekke inn for alle.
- Når du går fra å ha ansvar for 15 elever som kontaktlærer til å få 30 igjen, merker du hvor skadelidende elevene blir. For da har du hatt en periode hvor du faktisk klarte å følge opp elevene på en god måte.
Hun sier at elevgruppene også har blitt større i flere fag.
- I fag hvor mange elever strever, som matematikk og fremmedspråk, er gruppene så store at lærerne ikke klarer å hjelpe hver elev så godt som vi burde. Vi har ikke råd til å dele opp i mindre grupper og gjøre det mer overkommelig.
- Er du forberedt på flere kutt framover?
- Ja, vi har fått beskjed om at de kommer til å skru til ytterligere.
Flere elever per lærer
Fylkeskommunene har ansvar for videregående opplæring, og det utgjør rundt halvparten av budsjettene. De siste årene har en rekke mediesaker meldt om kutt i flere fylker. Det har vært fakkeltog og protester. Så hvordan ligger det egentlig an med økonomien i de videregående skolene?
Utdanning har gått gjennom fylkeskommunenes økonomiplaner for de neste fire årene. Én ting går igjen i nesten samtlige: beskrivelsen av stram økonomi. En ringerunde til fylkeslagene i Utdanningsforbundet bekrefter at lærere i videregående skole, med enkelte unntak, opplever strammere budsjetter.
Noen sparetiltak er gjengangere: sStørre elevgrupper, og at det skvises mer undervisningstid ut av hver lærerstilling. Enkelt sagt reduserer denne type tiltak behovet for lærere og vikarbruk og dermed også kostnadene. Lærerne må stå mer i klasserommet og får mindre tid til forberedelser, etterarbeid og annen oppfølging av elevene.
De store pengene i skolen er utgifter til ansatte, som utgjør over 90 prosent av budsjettene. Da må til slutt kuttene gjøres her om det skal monne.
Kutt på over 100 millioner
I Rogaland kuttet de 75 millioner kroner i videregående opplæring fra 2014 til 2017. I løpet av den kommende fireårsperioden skal det kuttes over 50 nye millioner.
Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Rogaland, Ingeborg Lovise Tyse, sier det hvert eneste år legges fram forslag til kutt i videregåendebudsjettet. Noe blir stoppet av politikerne, mens andre ting går
