Fagpressenytt

Da jeg var stipendiat på begynnelsen av 90-tallet, lærte jeg at demokrati og partssamarbeid (mellom fagforeninger og arbeidsgivere) var styrken med det norske samfunnet generelt og arbeidslivet spesielt. Dette var ikke bare tørre teorier. Jeg kunne personlig erfare det siden vi hadde valgte ledere på alle nivåer på universitetet og jevnlig hadde instituttråd og instituttstyremøter der alle vitenskapelige, samt representanter fra andre grupper (teknisk administrative/midlertidig vitenskapelige og studenter) var involvert i de viktige beslutningene. I den litteraturen jeg leste kunne jeg også se hvorfor dette var en stor fordel. Kontroll over egen arbeidssituasjon og medbestemmelse i viktige beslutninger som påvirker den er en sentral faktor i å skape engasjement, motivasjon og lojalitet hos ansatte, og har den tilleggseffekten at det skaper bedre beslutninger fordi flere synspunkter er representert, mer informasjon er tilgjengelig, og flere alternativ er utredet før beslutninger tas. Over tid betyr dette bedre beslutninger enn n