Arkitektnytt
23.09.2016
Det kan aldri bli for mange benker, mener Clare Rishbeth, som forsker på tilhørighet og steder der folk liker å være. I oktober kommer hun til Triennalen og NLAs høstkonferanse i Oslo.
General Gordon Square, en park i Woolwich, en sørøstlig del av London. Mennesker med ulik etnisk bakgrunn sitter på benkene. En gruppe nepalske eldre kvinner på rad og rekke. «På en dag som denne,» sier en av dem, Chali Kumari Thapa, «når du beveger deg rundt i denne parken, hvis du ser tusen ansikter, så er det godt for deg. Mine forfedre pleide å si det. »
Arbeiderklassebydelen Woolwich har en mangfoldig etnisk miks, og har fått merke innstrammingspolitikken i Storbritannia de siste årene. Samtidig gjøres det investeringer, på grunn av en ny togstasjon som åpner i 2018, og General Gordon Square ble redesignet i 2011 av landskapsarkitektene Gustafson Porter. Plassen er blitt en «sosial, urban hage» med lange granittbenker vendt mot et stort, grunt basseng, der barn kan leke, og en enorm TV-skjerm som viser BBCs nyhetssendinger når det ikke er fotball-VM.
«Uten benkene ville alle vært litt mer bortkomne. De ville ikke snakket like mye. Det er god, gammeldags ansikt-til-ansikt prating,»
sier Philip Coates, en annen flittig parkgjest. Sammen med en rekke andre benkesittere, er disse to med i en 18-minutters dokumentarfilm, «Alone Together, the Social Life of Benches» (2015), regissert av Esther Johnson. Filmen belyser tankene og minnene til brukerne av to London-parker i henholdsvis Woolwich og Sutton.
Brukerne deler sine historier om livet i parken og «filmmediets evne til å formidle følelser og erfaringe
Gå til medietArbeiderklassebydelen Woolwich har en mangfoldig etnisk miks, og har fått merke innstrammingspolitikken i Storbritannia de siste årene. Samtidig gjøres det investeringer, på grunn av en ny togstasjon som åpner i 2018, og General Gordon Square ble redesignet i 2011 av landskapsarkitektene Gustafson Porter. Plassen er blitt en «sosial, urban hage» med lange granittbenker vendt mot et stort, grunt basseng, der barn kan leke, og en enorm TV-skjerm som viser BBCs nyhetssendinger når det ikke er fotball-VM.
«Uten benkene ville alle vært litt mer bortkomne. De ville ikke snakket like mye. Det er god, gammeldags ansikt-til-ansikt prating,»
sier Philip Coates, en annen flittig parkgjest. Sammen med en rekke andre benkesittere, er disse to med i en 18-minutters dokumentarfilm, «Alone Together, the Social Life of Benches» (2015), regissert av Esther Johnson. Filmen belyser tankene og minnene til brukerne av to London-parker i henholdsvis Woolwich og Sutton.
Brukerne deler sine historier om livet i parken og «filmmediets evne til å formidle følelser og erfaringe
