PFU er en av de viktigste institusjonene i presse-Norge, men veldig mye av det som skjer på møtene er lite tilgjengelig - for journalister, redaktører, klagere og andre. Delvis er det lite tilgjengelig på grunn av geografi, men også rent fysisk - det er ikke plass til mange i lokalene til Norsk Presseforbund, hvor møtene i dag avholdes.
Får ikke med seg diskusjonene
Journalisten har fram til nå strømmet utvalgte saker fra PFU-møtene, anslagsvis tre til fem saker fra hvert møte, men vi har ikke hatt økonomi til å strømme alt. Det har derfor noen ganger blitt litt tilfeldig hvilke saker som strømmes - da dette må avtales på forhånd. Og det er ikke alltid de sakene vi strømmer hvor de mest prinsipielle diskusjonene har oppstått.
Selve vedtakene fra PFU inneholder gjerne lite om disse diskusjonene.
Vedtakene er selvsagt det viktigste som kommer ut av møtene, men det er også mye å lære av det som sies underveis. Det kan være vel så interessant. Noen ganger til og med mer interessant.
Det er derfor mye som skjer på disse møtene som ikke er tilgjengelig for andre enn en liten gruppe, men samtidig betyr dette veldig mye for norsk presseetikk og tolkningen av Vær varsom-plakaten.
Vi er jevnlig i kontakt med både medier og klagere som spør om vi ikke kan strømme deres sak, fordi de ikke har mulighet til å være til stede. Det har ikke alltid vært mulig å gi dem et positivt svar.
En rekke PFU-saker har også stor medieinteresse, noe vi ikke minst så i forbindelse med den siste Giske-saken - hvor VG var klaget inn. Fra augustmøtet, hvor denne saken ble behandlet, viste Medier24, NRK, Dagbladet og ABC Nyheter bilder fra vår feed.
Dagbladet overførte også våre bilder fra septembermøtet, hvor en annen klage mot VG ble behandlet. Vi har også eksempler på lokalaviser som ønsker å strømme egen behandling, eller hva som skjer med konkurrenten.
Deler med alle
Vi har lenge hatt lyst til å strømme alt. Og i inneværende år får vi dette til. Vi har fått økonomisk støtte fra Norsk Journalistlags vederlagsfond til å overføre alle de åpne sakene på møtene.
En motytelse for å få disse pengene, som før øvrig var vårt forslag, er at vi deler strømming med alle som ønsker det. Helt gratis. Vi vil sette pris på om dere lenker tilbake til oss, men det er ikke noe absolutt krav.
Vi skal også fra og med dette møtet ha på plass et arkiv hvor det blir mulig å laste ned opptakene i ettertid. Det betyr at medier som ønsker det, kan laste opp de sakene de ønsker å vise i egen videoavspiller.
Min oppfordring er at alle redaktører som er klaget inn, tilgjengeliggjør behandlingen av sitt medium for sine lesere eller seere.
Mer åpenhet om de etiske diskusjonene som foregår internt i mediebransjen, kan forhåpentlig bidra til å øke vår troverdighet blant folk flest.
Jeg tror også mange i fellesbetegnelsen «folk flest» kun har en vag fornemmelse av hva PFU egentlig er. Og har de hørt om PFU, forstår de likevel ikke helt hva dette er. Selv om det blir enklere å følge utvalgets møter fra egen lenestol, er det begrenset grunn til å tro at dette skal bli en allmenn favoritt. Men kanskje kan det bidra litt til å spre informasjon om det arbeidet som gjøres.
I 2019 ble Journalisten klaget inn én gang til PFU. For en sak jeg selv hadde skrevet. Vi slapp igjennom uten å bli felt, men hvis dette hadde vært en åpen sak, hadde jeg ikke nølt med å kringkaste den direkte til verden. Det hadde gjort litt ekstra vondt hvis resultatet av behandlingen hadde blitt en annen, men journalistikk gjør noen ganger vondt. Også for avsenderen.
Kanskje kan dette også bidra til flere diskusjoner om vedtakene som gjøres. Det er tross alt lov å være uenig med PFU. Det er ikke mange internt i mediebransjen som i dag er villig til å gå ut og si at PFU tar feil, selv om det finnes noen unntak.
Pusser opp sendingene
I første omgang har vi fått støtte til å gjøre dette i ett år. Så får vi se hva vi gjør i 2021. En gang i løpet av neste år blir også møtene flyttet til det nye Pressens hus. Når vi kommer så langt, er det uansett naturlig å ta en full gjennomgang av veien videre.
Den økonomiske støtten gjør også at vi kan legge litt mer penger i produksjonen. Vi har derfor valgt å «pusse» opp sendingene forsiktig. Det er litt begrenset hvor actionfylt et PFU-møte kan bli, i all hovedsak er det en gruppe mennesker som sitter rundt et bord og snakker. Ofte i ganske mange timer. Men det de sier på disse møtene, det er det verdt å lytte til. Vi håper flere er villig til å gjøre nettopp det.
Neste møte i PFU er onsdag 29. januar. Lenke til strømmefeeden vil være tilgjengelig her på Journalisten før møtet, for dem som ønsker å benytte seg av den. Møtet vil også strømmes på Youtube og Facebook.
Image-text:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) ledes av VG-journalist Alf Bjarne Johnsen.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
