Vi tror ofte det vi lager er veldig spennende, men det er stort sett nerds som syns det er spennende.
Forrige uke snakket Østli til en sal full av NRK-journalister, som var samlet til årsmøtet til Norsk Journalistlag i NRK (NRKJ). Her kom han med åtte konkrete råd til hvordan lage bedre journalistikk. Selv om rådene kommer fra en skrivende, men Østli de er overførbare til all type journalistikk.
- Det handler om de helt små tingene, det som gjør de vanlige sakene litt mer levende, og gir leserne litt mer grunn til å bli med videre. Vi tror ofte det vi lager er veldig spennende, men det er stort sett nerds som syns det er spennende.
Østli mener alt for få journalister undrer seg og virkelig lurer på noe. Særlig skaper ingressen og anslaget sjelden noen undring, men kommer heller med svaret. Satt litt på spissen mener han journalister har «journalistideer», mens andre mennesker har ideer de faktisk lurer på, og at journalister stiller «journalistspørsmål», mens andre lurer på ting.
- Det er kanskje en grov påstand, men det er noe i det. Genuine undringer er smittsomt, og leseren vil merke det med én gang.
HER ER KJETIL ØSTLIS RÅD:
1) Husk: alt vi tar i er i utgangspunktet klin dødt. Om journalister tenker at noe er spennende bør de heller tenke at det kan bli spennende. Før det er ideen død.
Det er veldig lite ekte undring i norsk journalistikk. Finn i hvert fall én ting med saken som virkelig gjør deg nysgjerrig, og leseren vil merke det med én gang.
2) Forsøk å treffe reptilhjernen. For å vekke noe til live må en kunne føle noe av ideen, anslaget eller saken, og en må kunne se noe for seg. Det er helt nødvendige komponenter for det journalister holder på med.
3) Du må lure på noe - på ordentlig! Det vet de fleste journalister, men likevel lurer de nesten ikke på noe som helst. Det er veldig lite ekte undring i norsk journalistikk, ifølge Østli. Finn i hvert fall én ting med saken som virkelig gjør deg nysgjerrig, og leseren vil merke det med én gang. Prøv i tillegg å legg denne til tittel, ingress eller anslag. Lenger ut i saken er det for sent.
4) La leseren se det for seg. Det handler om fortellende journalistikk, men alt må ikke være store, sammenhengende reportasjer, og man trenger heller ikke skrive scenisk som i en film. Se om du kan få leseren til å se noe for seg, om enn kun i tre setninger. Finn ideer der du kan se noe for deg. Når du intervjuer noen, spør helt til du kan se én liten ting for deg. Bruk dette tidlig i saken.
5) Bruk følelser. Morsomt, lærerikt, trist, forferdelig, utrolig - alle disse ordene er egentlig tomme, selv om de høres kraftfulle ut. Vi må spørre «hva var morsomt, lærerikt og forferdelig?» Hvis du selv føler noe ute på en jobb, lag en ring rundt det i notatboka og ta det med tidlig i saken. Det finnes følelser i all journalistikk, og bruker man de vil leserne koble seg på.
6) Ha en motor, noe som driver fortellingen framover. Handling er viktigste motor. Ikke tenk stort her heller. Om det er noe som skjer i løpet intervjuobjektets dag eller i løpet av møtet, bruk det. Temperament er en annen motor i intervjuer, det samme er humor. Åpne med et artig, rart sitat, eller bruk noe morsomt som skjedde. Eller bruk noe gåtefullt som motor. Finnes det noe uoppklart og litt mystisk, få det opp i saken. Spør deg selv: «er det noen som helst grunn for konsumenten til å bli med videre på denne saken?»
Spør deg selv: «er det noen som helst grunn for konsumenten til å bli med videre på denne saken?
7) Ta personlig grep over mer stoff. Det er ofte den personlig «touchen» som gjør at folk leser, men mange har ikke med seg personligheten sin når de lager saker. Prøv å ikke gi bort sakene dine til ekspertene. Ikke siter dem i langdrag, du trenger kanskje bare ett sitat. Fortell heller resten selv. Skreddersy tittel, ingress og anslag bedre for å fange leserne.
8) Gå oftere imot vedtatte sannheter. Still spørsmål ved det «alle» sier eller vil. Om noen sier «full barnehagedekning innen 2019 - spør «hvorfor skal vi ha det?», eller «Norsk laks er mest bærekraftig» - «hva er det som gjør den mest bærekraftig? De bevisene vil jeg se».
Image-text:
Kjetil Østli mener det å være engstelig er et godt verktøy for journalister. Foto: Kristine Lindebø
