«Kriminaljournalistikken blir ofte sett ned på. Kyniske journalister som løper etter blålys, blander seg inn i politiets etterforskning, og grafser i tragedier, angivelig bare med tanke på flere klikk. Trenger vi virkelig dem?»
Han svarer selv på spørsmålet:
«Svaret er ja. Kriminaljournalister er et av samfunnets viktigste vern mot små og store justismord. Det er på tide å oppgradere kriminaljournalistikkens status.»
Vårt Land-redaktøren, som blant annet har erfaring fra Dagbladet, deler også erfaringer fra sitt eget virke som journalist:
« i mine år som tabloidreporter der jeg banket på døra til naboer, vitner og etterlatte husker jeg få heiarop. Mange i og utenfor pressen har i alle de år anklaget kriminaljournalister for å drive spekulativ 'parallelletterforskning', ødelegge for politiet, og påføre ofre og pårørende unødige belastninger. Man burde skrive om kriminalitet på et overordnet nivå, og ikke gå så tungt inn i enkeltsaker, hevdes det.»
Han skriver videre at nettopp granskningen av enkeltsaker, den såkalte 'grafsingen', er viktig for å avdekke feil, skjevheter og maktmisbruk.
I kommentaren peker Bore også på at det er sjelden gravesakene i de store redaksjonene har et krimfokus:
«Norske mediebedrifter setter ofte store ressurser inn på såkalte gravesaker. Målet er å avsløre feil og urett, og ikke minst vinne den gjeve SKUP-prisen. Reportere får jobbe måneder og år med noen av disse sakene. Men det er svært sjelden en tradisjonell kriminalsak vinner denne prisen for gravende journalistikk. De store ressursene og langvarige løpene settes inn på korrupsjon i forvaltning, økonomisk kriminalitet og andre saksområder som blant mange nyter større prestisje enn drap og voldtekt.»
Les hele kommentaren i Vårt Land.
Image-text:
«Kriminaljournalister er et av samfunnets viktigste vern mot små og store justismord», skriver Vårt Lands sjefredaktør Bjørn K. Bore.
Arkivfoto: Ørn E. Borgen / NTB
