Hus & Bolig
24.11.2017
Den kan øke boligverdien din med flerfoldige hundretusener. Og forsvinne med et pennestrøk. Du eier ikke utsikten din.
- Ja, jeg sier som en bekjent av meg som var på besøk her: Nå har'em tetta hølet!
Vidar Gullhav ler hjertelig. Men han er i grunnen ikke så fornøyd som det gode humøret skulle tilsi. Der han før hadde sjøutsikt fra verandaen, stirrer han nå inn i et 27 meter høyt nytt skolebygg, hvorav øverste etasje foreløpig er en kloss som skal inneholde tekniske rom.
- Jeg ba pent om ikke ventilasjonsanlegg og annen teknikk i det minste kunne legges i kjeller. Det hadde hjulpet betraktelig, da hadde bygget blitt lavere. Men det ville blitt dyrere, fikk jeg høre, så da droppet de det.
Gullhav sukker. Han har bodd i det koselige huset i Asker i 35 år. Han har ingen planer om å flytte med det første, så verdiforringelse av boligen er han ikke så bekymret for.
- Men det blir jo ganske annerledes å sitte her ute på verandaen og stirre inn i et lysende glassbygg i stedet for å kikke på det rolige havet om sommerkveldene, sier han.
Ikke lovbestemt
Gullhav protesterte høylytt da kommunen la frem tegningene av det nye skolebygget som nå har reist seg. Han leide en heisekran for å vise de andre naboene hvor høyt bygget kom til å bli, og gikk hardt ut i lokalavisen og kalte prosjektet voldtekt av nærmiljøet. Men til ingen nytte. Skolen planlegges ferdigstilt i 2018.
- Retten til utsikt er ikke lovbestemt. Plan- og bygningsloven er utformet slik at de som ønsker å bygge noe i utgangspunktet skal få bygge - så lenge planene er i tråd med kommunens reguleringsplaner for området. Dersom et planlagt prosjekt er innenfor disse rammene, vil det ofte være vanskelig å stoppe det med et argument om tapt utsikt, sier advokat Anders Leisner i Huseiernes Landsforbund.
En lang rekke av sakene forbundet får inn spørsmål om, er folk som bekymrer seg for at naboen skal bygge på.
- Innen kategorien naboforhold er spørsmålet om folk som skal bygge på nabotomten og endre folks utsikt noe av det vi får aller mest spørsmål om, forteller Leisner.
Fortetting
Det er ikke sikkert at antall spørsmål reduseres med det første. Regjeringen legger opp til at boligveksten i byene nå i hovedsak må skje innenfor områder som allerede er regulert til bolig. Man må dermed bygge tettere og høyere. I de statlige retningslinjene for samordnet bolig-arealog transportplanlegging (2014) står det at det i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør «legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utove
Gå til medietVidar Gullhav ler hjertelig. Men han er i grunnen ikke så fornøyd som det gode humøret skulle tilsi. Der han før hadde sjøutsikt fra verandaen, stirrer han nå inn i et 27 meter høyt nytt skolebygg, hvorav øverste etasje foreløpig er en kloss som skal inneholde tekniske rom.
- Jeg ba pent om ikke ventilasjonsanlegg og annen teknikk i det minste kunne legges i kjeller. Det hadde hjulpet betraktelig, da hadde bygget blitt lavere. Men det ville blitt dyrere, fikk jeg høre, så da droppet de det.
Gullhav sukker. Han har bodd i det koselige huset i Asker i 35 år. Han har ingen planer om å flytte med det første, så verdiforringelse av boligen er han ikke så bekymret for.
- Men det blir jo ganske annerledes å sitte her ute på verandaen og stirre inn i et lysende glassbygg i stedet for å kikke på det rolige havet om sommerkveldene, sier han.
Ikke lovbestemt
Gullhav protesterte høylytt da kommunen la frem tegningene av det nye skolebygget som nå har reist seg. Han leide en heisekran for å vise de andre naboene hvor høyt bygget kom til å bli, og gikk hardt ut i lokalavisen og kalte prosjektet voldtekt av nærmiljøet. Men til ingen nytte. Skolen planlegges ferdigstilt i 2018.
- Retten til utsikt er ikke lovbestemt. Plan- og bygningsloven er utformet slik at de som ønsker å bygge noe i utgangspunktet skal få bygge - så lenge planene er i tråd med kommunens reguleringsplaner for området. Dersom et planlagt prosjekt er innenfor disse rammene, vil det ofte være vanskelig å stoppe det med et argument om tapt utsikt, sier advokat Anders Leisner i Huseiernes Landsforbund.
En lang rekke av sakene forbundet får inn spørsmål om, er folk som bekymrer seg for at naboen skal bygge på.
- Innen kategorien naboforhold er spørsmålet om folk som skal bygge på nabotomten og endre folks utsikt noe av det vi får aller mest spørsmål om, forteller Leisner.
Fortetting
Det er ikke sikkert at antall spørsmål reduseres med det første. Regjeringen legger opp til at boligveksten i byene nå i hovedsak må skje innenfor områder som allerede er regulert til bolig. Man må dermed bygge tettere og høyere. I de statlige retningslinjene for samordnet bolig-arealog transportplanlegging (2014) står det at det i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør «legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utove
