Bok og bibliotek
06.09.2018
Børge Hofset gikk i vår av med pensjon etter å ha vært administrerende direktør i Biblioteksentralen (BS) i 17,5 år. Vi har bedte ham oppsummere noen av erfaringene sine med utgangspunkt i tre overordnede spørsmål.
Bok og Bibliotek: Hva har du opplevd som positivt ved utviklingen siden du overtok lederstillingen i BS i 2000?
Børge Hofset: Først av alt har det vært positivt å møte de mange dyktige medarbeiderne rundt om i folkebibliotekene i Norge, som hver dag gjør en fantastisk jobb med begrensede ressurser. Jeg har blitt direkte imponert over det engasjement bibliotekarene utviser i arbeidet med å tilby gode bibliotektjenester for brukerne sine.
Jeg opplever også at det i perioden har vært økende fokus på bibliotekene og den betydning de har for lokalsamfunnene. Samtidig har jeg opplevd det som skuffende at de mange positive utsagn og godord om bibliotekenes betydning i liten grad har blitt fulgt opp av eierne, altså kommunene, med økte ressurser.
Mer spesifikt vil jeg nevne at det har vært positivt at bibliotekene i økende grad har søkt å ta i bruk ny teknologi og ta en viktig plass i utviklingen av kunnskapsutviklingen i samfunnet. Denne utviklingen har skjedd på tre områder:
Når det gjelder tilbud til brukerne har dette spesielt kommet til utrykk gjennom arbeidet for å kunne tilby e-bøker og digitale tjenester. På samme måte som markedet for lydbøker aldri hadde utviklet seg uten bibliotekenes engasjement, tror jeg at bibliotekenes arbeid for å kunne tilby e-bøker har vært viktig for å kunne utvikle et marked for e-bøker i Norge. Jeg tror forlagsbransjen har tatt og fortsatt tar helt feil med sin restriktive holdning til bibliotekene. Forlagene frykter at gratis utlån av e-bøker ødelegger for salget av bøker. I stedet burde forlagene forstå at bibliotekene faktisk er med og utvikler gode lesevaner, noe som igjen bidrar til salg av bøker inkludert e-bøker. BS startet svært tidlig med å arbeide med e-bøker i samarbeid med bibliotekene og investerte betydelige beløp i utvikling av løsninger. Forlagene har hele tiden vært negative til å inngå avtaler om salg av e-bøker til bibliotekene og har gjort veien unødvendig lang for å sikre e-bøker til bibliotekene.
Det andre området der bibliotekene har markert seg sterkt, er i arbeidet med formidling samt det å utvikle bibliotekene som arenaer for debatt og arrangementer. Her har bibliotekene gjort en kjempejobb. Dette har bidratt til å styrke bibliotekene.
Et siste område er at bibliotekene i perioden, og i økende omfang, har tatt i bruk ny teknologi. Det gjelder spesielt på det området vi kan kalle boklogistikk. Bibliotekene har i økende grad automatisert utlån og innlevering og tatt i bruk RFID. Dette har bidratt til å effektivisere driften og frigjøre ressurser i bibliotekene til formidling og bedre publikumstjenester. De siste årene har stadig flere bibliotek også tatt i bruk løsninger for utvidet åpningstid uten ansatte, dvs meråpne bibliotek, noe som publikum opplever som positive og utvidete tjenester og bedre service. Uheldigvis er det en del politikere som har sett slike investeringer i effektivisering av driften som en måte å spare penger på i stedet for å se at slike tiltak er m
Gå til medietBørge Hofset: Først av alt har det vært positivt å møte de mange dyktige medarbeiderne rundt om i folkebibliotekene i Norge, som hver dag gjør en fantastisk jobb med begrensede ressurser. Jeg har blitt direkte imponert over det engasjement bibliotekarene utviser i arbeidet med å tilby gode bibliotektjenester for brukerne sine.
Jeg opplever også at det i perioden har vært økende fokus på bibliotekene og den betydning de har for lokalsamfunnene. Samtidig har jeg opplevd det som skuffende at de mange positive utsagn og godord om bibliotekenes betydning i liten grad har blitt fulgt opp av eierne, altså kommunene, med økte ressurser.
Mer spesifikt vil jeg nevne at det har vært positivt at bibliotekene i økende grad har søkt å ta i bruk ny teknologi og ta en viktig plass i utviklingen av kunnskapsutviklingen i samfunnet. Denne utviklingen har skjedd på tre områder:
Når det gjelder tilbud til brukerne har dette spesielt kommet til utrykk gjennom arbeidet for å kunne tilby e-bøker og digitale tjenester. På samme måte som markedet for lydbøker aldri hadde utviklet seg uten bibliotekenes engasjement, tror jeg at bibliotekenes arbeid for å kunne tilby e-bøker har vært viktig for å kunne utvikle et marked for e-bøker i Norge. Jeg tror forlagsbransjen har tatt og fortsatt tar helt feil med sin restriktive holdning til bibliotekene. Forlagene frykter at gratis utlån av e-bøker ødelegger for salget av bøker. I stedet burde forlagene forstå at bibliotekene faktisk er med og utvikler gode lesevaner, noe som igjen bidrar til salg av bøker inkludert e-bøker. BS startet svært tidlig med å arbeide med e-bøker i samarbeid med bibliotekene og investerte betydelige beløp i utvikling av løsninger. Forlagene har hele tiden vært negative til å inngå avtaler om salg av e-bøker til bibliotekene og har gjort veien unødvendig lang for å sikre e-bøker til bibliotekene.
Det andre området der bibliotekene har markert seg sterkt, er i arbeidet med formidling samt det å utvikle bibliotekene som arenaer for debatt og arrangementer. Her har bibliotekene gjort en kjempejobb. Dette har bidratt til å styrke bibliotekene.
Et siste område er at bibliotekene i perioden, og i økende omfang, har tatt i bruk ny teknologi. Det gjelder spesielt på det området vi kan kalle boklogistikk. Bibliotekene har i økende grad automatisert utlån og innlevering og tatt i bruk RFID. Dette har bidratt til å effektivisere driften og frigjøre ressurser i bibliotekene til formidling og bedre publikumstjenester. De siste årene har stadig flere bibliotek også tatt i bruk løsninger for utvidet åpningstid uten ansatte, dvs meråpne bibliotek, noe som publikum opplever som positive og utvidete tjenester og bedre service. Uheldigvis er det en del politikere som har sett slike investeringer i effektivisering av driften som en måte å spare penger på i stedet for å se at slike tiltak er m
