De aller færreste av oss er kroppsfullkomne livet ut. I idrett blir dikotomien - ytterpunktene ved å være kroppsfullkommen og kroppsufullkommen - ekstra tydelig når logikken i konkurranser utfordres av kropper som ikke så lett lar seg kategorisere.
Annerledeskropper setter idrettens logikk under press
Idrettens logikk - eller struktur, så å si - bygger i stor grad på kategorisering i kjønn, klasse, vekt, alder og funksjon. Kategoriseringens standhaftighet og motstanden mot å inkludere annerledeskropper i idretten har vist seg tidligere, og den viser seg i høyeste grad i vår tid.
I 1923 fullførte Margit Nordin som første kvinne Vasaloppet. Bare dager etter at hun gikk de 90 kilometerne på langrenn fra Sälen til Mora, skrev signaturen Hawjee en kronikk om prestasjonen i Mora Tidning. I kronikken skriver Hawjee at en kvinne i Vasaloppet forminsker de mannlige deltakernes prestasjoner fordi «(n)u tar hon ju äran av Lindberg, Anders Persson, Stångberg och oss andre för hon blir naturligtvis mer hyllad enn oss, fast hon inte åkte så bra, som vi gjorde».
Fra 1924 av ble Vasaloppets regelverk endre
