kommunikasjonsrådgiver En artikkel fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Ungdommene som opplevde slik frykt under skytingen på Utøya, hadde større sannsynlighet for å utvikle psykiske problemer i etterkant av terrorangrepet enn de som ikke fortalte om slik frykt.
Så begynner vi å høre, begynner å høre båter, og når vi hører at båtene kommer, da hører vi masse skyting. Veldig mye. Og da var jeg sikker på at, vi trodde fortsatt det var flere, at dem hadde skaffa seg båt og kjørte rundt øya der og skøyt folk. Så vi pressa oss så langt inn vi kunne i fjellsprekken der, og så, vi sa ingenting for vi turte ikke. (Gutt, 16 år)
Når noe livstruende og traumatisk hender, reagerer ikke alle på samme måte. Reaksjoner som frykt, hjelpeløshet og en følelse av at det som skjer er uvirkelig, er normale og noe de fleste vil forvente. Men man kan også reagere på måter som kanskje er mindre ventet, som at man blir fullstendig paralysert eller til og med løper mot det som er farlig.
Slike reaksjoner er godt beskrevet i faglitteraturen. Men da forsker Petra Filkuková ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) leste gjennom forskningsintervjuer med overlevende fra terrorangrepet på Utøya, fant hun ut at over halvparten av dem beskrev en type reaksjon som er lite beskrevet i forbindelse med akutte traumatiske hendelser:
Redsel for noe som i virkeligheten ikke utgjør en fare. Forskerne kaller dette utvidet frykt.
Kunne øke sjansen for å overleve
Mange av de overlevende fortalte at de var redde for noe annet enn terroristen enten under eller rett etter angrepet. Underveis var mange redde for båtene som plukket opp ungdom som hadde lagt på svøm, eller for politiet som ankom øya ha
