- Unios krav er en reallønnsvekst til utdanningsgruppene. Vi er opptatt av at utdanning, kompetanse og ansvar skal lønns seg. Vi er også opptatt av etterslepet. Utdanningsgruppene har blitt hengende etter over lang tid, og den trenden er vi nødt til å snu, sier Guro Lind, forhandlingsleder for Unio stat og leder i Forskerforbundet.
Lind sier til Forskerforum at staten er helt avhengig av utdanningsgruppene for å kunne levere gode tjenester.
- På tross av at det ser vi ikke spor av det i tilbudet fra staten, og det undrer meg veldig.
Vil hente inn tre år med etterslep
Unio viser til at privat sektor har hatt en høyere lønnsvekst enn forutsatt i lønnsoppgjørene tre år på rad, og mener at utdanningsgruppene har tapt tilsvarende.
I fjor gikk staten med på en ramme i offentlig sektor som lå 0,1 prosent over over rammen for frontfaget. Det kan ha hatt symbolsk betydning, men ble spist opp av at lønnsveksten ble mye høyere enn anslått på vårparten i fjor. Dessuten ga industrien store bonuser til funksjonærene, noe som ga en mye høyere lønnsvekst for disse gruppene enn forutsatt.
Vil følge frontfaget
Staten mener på sin side at oppgjøret ikke kan gå over 5,2 prosent.
- Staten er veldig opptatt av at vi skal følge frontfagsrammen. Den er på 5,2 prosent i år. Det er en historisk høy ramme, og gir oss mulighet til et godt lønnsoppgjør i staten, sier statens forhandlingsleder, personaldirektør Gisle Norheim.
Staten vil også bruke oppgjøret til å styrke lavtlønnsgrupper og sikre likelønn mellom kvinner og menn. Lavtlønnsprofil kan komme i konflikt med Unios ønske om å prioritere utdanningsgruppene.
Det er nå to jevnstore hovedtariffavtaler i staten. Den ene er mellom Unio, Akademikerne og staten og den andre er mellom LO, YS og staten. I fjor gikk staten med på å gi hele lønnstillegget på Unio og Akademikernes avtale som lokale tillegg.
Vil ikke gi alt som lokale tillegg
Det ga lokale tillitsvalgte og ledere ved universiteter og andre statlige virksomheter stor innflytelse på fordelingen av lønnstilleggene.
Staten ønsker i år å gi en kombinasjon av sentrale og lokale tillegg på begge avtalene. Det samme kravet hadde staten i fjor, men ga slipp på det under meklingen. I år vil lønnstillegget, i hvert fall på papiret - før lønnsvekst, være høyere enn i fjor.
- Er det viktigere for staten i år enn i fjor å ha en sentral pott i begge avtalene?
- Jeg ønsker ikke å vekte de forskjellige kravene til staten. Jeg gjentar bare at det er viktig for staten også å ha en sentral lønnsdannelse som sikrer en generell lønnsutvikling til alle, sier Norheim.
Akademikerne sier bastant nei
LO og YS er positiv til sentrale tillegg på sin avtale, og her kan uenigheten dreie seg mer om at staten vil ha mer til lokale forhandlinger enn særlig LO ønsker.
LO har lagt fram krav om alt skal fordeles som sentralt tillegg og dessuten som et kronetillegg, ikke prosent. YS stat ønsker en kombinasjon av sentralt tillegg og avsetning til lokale forhandlinger.
Unio har ikke lagt fram noe krav om at alt skal fordeles lokalt. Akademikerne står derimot knallhardt på at sentrale tillegg ikke er aktuelt.
- Vi er helt bastant på det. Vi krever vår avtalemodell opprettholdt, hvor alt skal ut til lokale, kollektive forhandlinger, sier leder for Akademikerne stat, Kari Tønnesen Nordli.
Hun sier at staten vet at det er umulig for Akademikerne å akseptere sentrale tillegg.
- Så de vet at hvis dette kravet fra staten opprettholdes gjennom forhandlingene, så må det blir brudd, sier hun.
Image-text:
Guro Lind i Unio stat under starten på årets lønnsforhandlinger i staten. Unio krever både reallønnsvekst for medlemmene og kompensasjon for etterslep fra tidligere år. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
