SKOG
30.08.2019
Å fjerne uønskede trær, og regulere avstanden mellom de trærne som skal bli fremtidens kvalitetstømmer kalles ungskogpleie. Riktig utført kan skogproduksjonen økes med hele 25 - 50 prosent.
Øystein Jensen er en av landets sværtfå gjenværende proffe norske skogsarbeidere. Han bruker ryddesag som redskap for å skaffe plass til de trærne som skal gi skogeierne jevne bestand med god tømmerkvalitet i fremtiden.
Med litt annet vinterarbeid, klarer faktisk tre nordmenn å få et levebrød ut av ungskogpleie i lille Nes kommune, nord i Akershus. Det er helt unikt selv om arealene som absolutt trenger ungskogpleie er mange over store deler av landet.
Når Jensen og de to andre gir seg, ser det mørkt ut for ungskogpleien også her. Få ungdommer vil være svette åtte timer om dagen året rundt for en helt gjennomsnittlig lønn.
TA VARE PÅ NORSK ARBEIDSKRAFT
- Som fagarbeider mener jeg at jeg er verdt hver krone, og at næringen må ta vare på lokal, norsk arbeidskraft. Vi er tilgjengelige året rundt og har vår naturlige plass i verdikjeden. Skogeierne bør ha større fokus på langsiktig fortjeneste enn kortsiktige kostnader, sier Jensen med ettertrykk, og legger til at han har sluttet å jobbe på akkord. Han vil ha betalt per time, ikke per dekar.
- Å gi anbud blir stort sett dyrere, for kalkuleringen tar tid. Dessuten gidder jeg ikke lenger å ta risikoen for «jungelrødding», slår han fast.
Poenget er forståelig: Proff ungskogpleie er helt avhengig av at du har erfaring nok til å fjerne de trærne som skal ut, fort og sikkert nok til at det blir effektivt. Han har sett bestand ryddet av utrente folk som «sliper» sagbladet på stein og jord, og gjerne også sneier borti de flotte trærne som skal stå igjen.
TO OPPGAVER
Gå til medietMed litt annet vinterarbeid, klarer faktisk tre nordmenn å få et levebrød ut av ungskogpleie i lille Nes kommune, nord i Akershus. Det er helt unikt selv om arealene som absolutt trenger ungskogpleie er mange over store deler av landet.
Når Jensen og de to andre gir seg, ser det mørkt ut for ungskogpleien også her. Få ungdommer vil være svette åtte timer om dagen året rundt for en helt gjennomsnittlig lønn.
TA VARE PÅ NORSK ARBEIDSKRAFT
- Som fagarbeider mener jeg at jeg er verdt hver krone, og at næringen må ta vare på lokal, norsk arbeidskraft. Vi er tilgjengelige året rundt og har vår naturlige plass i verdikjeden. Skogeierne bør ha større fokus på langsiktig fortjeneste enn kortsiktige kostnader, sier Jensen med ettertrykk, og legger til at han har sluttet å jobbe på akkord. Han vil ha betalt per time, ikke per dekar.
- Å gi anbud blir stort sett dyrere, for kalkuleringen tar tid. Dessuten gidder jeg ikke lenger å ta risikoen for «jungelrødding», slår han fast.
Poenget er forståelig: Proff ungskogpleie er helt avhengig av at du har erfaring nok til å fjerne de trærne som skal ut, fort og sikkert nok til at det blir effektivt. Han har sett bestand ryddet av utrente folk som «sliper» sagbladet på stein og jord, og gjerne også sneier borti de flotte trærne som skal stå igjen.
TO OPPGAVER
