Men en stor gruppe i samfunnet har i flere tiår nå ikke tatt del i denne positive helseutviklingen.
Det er de ugifte.
Kraftig økning i sannsynligheten for å dø
Øystein Kravdal er demografiforsker og ekspert på endringer i befolkningen vår.
Han er blitt klar over noe oppsiktsvekkende. Nå mener han at dette må settes på den helsepolitiske dagsordenen.
Kravdals funn er at forskjellen i dødelighet mellom ugifte personer og gifte personer i Norge, har økt kraftig de siste 40 årene.
Ugifte voksne menn har nå nesten dobbelt så høy dødelighet som gifte menn på samme alder. Ugifte voksne kvinner har også klart mye høyere dødelighet enn gifte kvinner.
- I 1975 var dødeligheten blant ugifte menn og kvinner omtrent 20 prosent høyere enn blant gifte.
- Nå er den blitt over 80 prosent høyere!
I løpet av de siste 40 årene er andelen ugifte over 50 år i samfunnet gått ned. Men i yngre aldersgrupper er det en økning i andelen ugifte.
(Foto: UiO)
Hva betyr egentlig dødelighet?
Sannsynligheten for å dø en gang i livet er som kjent 100 prosent.
Sannsynligheten for at du vil dø i løpet av det neste året er klart mye lavere, men stiger jo høyere alderen din blir.
Det er når befolkningsforskeren sammenligner folk på samme alder, han finner at den er 80 prosent høyere for ugifte enn for gifte.
- Dette er oppsiktsvekkende tall
Ugifte menn over 50 år har i dag nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å dø -hvert år - sammenlignet med gifte menn på akkurat samme alder.
Ugifte kvinner har minst 1,7 ganger så høy dødelighet som gifte kvinner på samme alder.
- Dette er oppsiktsvekkende tall, mener Kravdal.
Og det handler ikke bare om at ugifte personer er sykere enn gifte personer:
- Sammenlikner vi for eksempel folk som har akkurat samme kreftsykdom, i akkurat samme organ, som er oppdaget til samme tid, så ser vi at det går dårligere med de som er ugifte.
Kravdal peker på at dette kan skyldes at ugifte oftere har andre sykdommer samtidig. Det kan også hende at ugifte får dårligere utbytte av den behandlingen de får.
Senter for fruktbarhet og helse
Øystein Kravdal arbeider ved det som heter Senter for fruktbarhet og helse hos Folkehelseinstituttet. Dette er et av Forskningsrådets sentre for fremragende forskning.
Målet for senteret er å skaffe ny kunnskap om hva de store endringene vi nå ser i fruktbarhet og familiemønster betyr for folks helse.
Ligger langt etter i helseutvikling
År for år får den norske befolkningen bedre helse og lever lenger.
Men sammenlignet med dem som er gift, ligger de ugifte antakelig rundt 30 år etter i helseutvikling.
Tallene Kravdal har funnet for overdødelighet er basert på det norske befolkningsregisteret. Det vil si at hele befolkningen vår er med.
Øystein Kravdal får høre av interess
