Fagpressenytt

Under en stor presenning på fortauskanten i Oaxaca by sitter Eva Sambrosio og Juanita Salinas. Bak dem er små telt med matter og soveposer.

- I fire måneder har jeg bodd her på gata, forteller Eva. - I løpet av denne perioden har jeg kun vært hjemme tre dager.

Både Eva og Juanita er lærere, og de tilhører seksjon 22 i lærernes nasjonale fagforening, Coordinadora de Trabajadores de la Educación, CNTE. Siden 15. mai i år har de protestert mot utdanningsreformen som ble implementert i 2013.

- Det er riktig at jeg kjemper for arbeidsrettighetene mine, men dette er en protest som går mye dypere enn det, understreker Juanita. - Reformen åpner opp for privatisering av det offentlige skolesystemet, sier hun.



Myndighetene avviser privatisering

Myndighetene på sin side presenterer en annen versjon.

- Det uttrykkes spesifikt at den offentlige grunnskolen skal være gratis, sier lederen for utdanningssekretariatet i delstaten Oaxaca, German Cervantes, til Utdanning.

Han mener videre at påstanden om privatisering er en feil oppfatning av konseptet om den autonome skolen som presenteres i reformen.

- Ideen her er at hver skole er et kollektiv som løser sine egne problemer, da det er de som vet best hvor skoen trykker, sier den offentlige tjenestemannen.

- For å finansiere drift og vedlikehold av skolene finnes det ulike føderale programmer som gir økonomiske midler direkte til hver skole, sier han.

Pressetalskvinne for lærernes fagforeningsseksjon i Oaxaca, Isabel Garcia, mener de føderale myndighetene på denne måten fraskriver seg ansvaret.

- Foreldre, via egenandeler, skolen eller kommune, vil i flere tilfeller ende med å betale for strøm, vedlikehold av skolen, materialer og andre prosjekter. Dette er ingen gratis skole, men en maskert privatisering, hevder hun.

Isabel Garcia sier videre at det er viktig å se på den meksikanske utdanningskonteksten.

- Spesielt her