- Her er mirakelet!
Mellom sprikende fingre holder Vibecke opp en kodebrikke fra banken. For første gang i sitt liv skal 53-åringen logge seg inn i Helsenorges digitale univers og lese sin egen livshistorie, slik den er nedtegnet i journaler og rapporter gjennom 35 år. Hun er overbevist om at hun verken hadde turt eller klart det alene. Derfor sitter hun her på Pårørendesenteret i Oslo (PIO) med personlig ombud Joakim Serpinsky ved siden av seg.
Vibecke ønsker ikke at vi bruker hennes etternavn, men håper at hun ved å fortelle sin historie kan hjelpe andre.
Et liv i kaos
Vibecke var et barn som hadde vondt i magen både når hun skulle til skolen og når hun skulle hjem igjen. Hun husker ikke nøyaktig hvilket år foreldrene ble skilt, men hun var 10 da moren fikk kreft og 17 da hun døde.
Privat
Vibecke fikk tildelt verge i de fire månedene som var igjen til hun fylte 18, deretter måtte hun klare seg selv. I bagasjen hadde hun en barndom blottet for rammer, rutiner og tillit til omgivelsene, pluss sju måneder på videregående og ett år på folkehøyskole. Vibecke kjøpte leilighet for arven fra moren og fikk seg jobb som ufaglært pleier på et hjem for psykisk utviklingshemmede.
Livet raste av gårde. Vibecke var mye på fest og god til å late som hun hadde ting på stell. Inni henne var det kaos. Når kaoset ble for stort, tok hun «noen skikkelige spatak» og kom seg ovenpå igjen.
Vibecke har ikke tall på hvor mange ganger hun har «tatt tak og forsøkt å være et menneske som fyller ut selvangivelsen riktig».
- Men jeg har aldri klart det, slår hun fast.
Rønnaug Jarlsbo
Frekke forventninger
I løpet av livet har Vibecke fått diagnosen bipolar og vært rusavhengig og suicidal i flere perioder. I 2005 fikk hun kreft og måtte fjerne skjoldbruskkjertelen.
Fysiske og psykiske helseutfordringer har avløst hverandre.
Gjennom flere tiår har hun opplevd kommunikasjonen med hjelpeapparatet og forventningene til hennes egen orienteri
