Dette er noen av spørsmålene elever i 8.-10. klasse blir bedt om å svare på i studien Ungdoms erfaring med vold og overgrep (UEVO). 90 ungdomsskoler med til sammen 10 000 elever i 66 kommuner er invitert til å delta.
Det er Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) som gjennomfører studien på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Bakgrunnen er at kunnskapen om vold og overgrep mot barn og unge i Norge er mangelfull, noe som gjør det vanskelig å forebygge og å lage gode hjelpetilbud.
- Litt banebrytende
Spørreundersøkelsen tar blant annet for seg forekomsten av ulike former for vold og seksuelle overgrep blant ungdom, undersøker hvilke erfaringer de har med bruk av hjelpeapparatet og kartlegger den psykiske og fysiske helsa deres.
Når de begynner på ungdomsskolen, er barna 12 eller 13 år, avhengig av fødselsdato. Det er første gang en slik omfattende kartlegging gjøres i Norge med så unge deltagere.
- Vi er litt banebrytende, sier prosjektleder Gertrud Sofie Hafstad og prosjektkoordinator Marianne BergerudWichstrøm.
Forskerne har benyttet seg av en åpning i helseforskningsloven: En relativt ny forskrift om samtykke sier at barn mellom 12 og 16 år selv kan avgjøre om de vil delta i visse typer medisinsk og helsefaglig forskning (se faktaboks). Dermed kan ikke foreldre lenger sette ned foten.
Barns rett til å bli hørt Hafstad mener det er mindre sannsynlig at barns erfaringer med vold og overgrep i nære relasjoner blir avdekket når foreldre har rett til å nekte barnet sitt deltagelse i en studie. Dersom foreldre har innsynsrett, kan det også føre til at viktige spørsmål ikke blir besvart eller at barnet ikke vil svare ærlig.
Oppfatningen om at foreldre er de som vet barnas beste, har ligget til grunn for kr
