Fagpressenytt

Den vanlige måten å tenke på i kyllingproduksjon, er at det er mengden filet som forbrukerne etterspør, som styrer hvor mange kyllinger som produseres. En kritikk mot saktevoksende raser som Hubbard, er at de har relativt sett mindre filet som prosentandel av vekta, enn eksempelvis Ross (større lår og mindre bryst er også grunnen til at de skal ha mindre beinproblemer).
Å finne forskjellen i filetutbyttet mellom Ross og Hubbard, er ikke helt rett fram, men 18 prosent reduksjon (gitt samme slaktevekt) har vært et tall som har versert flere steder. Enkelt sagt trenger vi da 18 prosent mer kylling for å produsere samme mengde filet.
Tar vi utgangspunkt i samme volum som Norsk Kylling produserte i fjor, vil en slik reduksjon føre til at vi trenger 1,7 millioner flere kyllinger for samme mengde filet Om en ferdig framfôret og slaktet kylling koster slakteriet 50 kroner, vil dette koste 85 millioner kroner for samme mengde filet.
Med produksjonsresultater som Den Stolte Hane ville det ha betydd at vi måtte produsere langt flere
BESTEMMER: Mengden kyllingfilet som etterspørres i markedet, er det som bestemmer volumet på kyllingproduksjonen. Om mengden kyllingfilet reduseres, må antallet kylling økes, er opp