Dette er en omarbeidet versjon av en tekst som tidligere er publisert i Morgenbladet.
En redaktør som forholder seg til presseetiske normer jobber med én ting for øyet: Å ivareta ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet. Til beste for eiere, utgivere, journalister og lesere. Redaktørens ansvar, i demokratiets ånd, gjør hen til en ressurs for sin utgiver og sitt fagfelt.
Mange små og mellomstore blader eies av en ideell organisasjon eller forening. Samtidig kan de ha nettsider med nyttig informasjon for sine medlemmer og samarbeidspartnere.
Rollen som uavhengig redaktør er sårbar og under press. Norsk forening for gravplasskultur sa i mai opp avtalen med meg og mitt frilansbyrå Svart på Kvitt. Dette ble omtalt av Journalisten mandag 4. juli. Jeg hadde da i 21 år vært uavhengig redaktør for fagbladet Gravplassen. Foreningsstyret ønsker seg nå «nye impulser» og mer av det gjennom ansatte i foreningen. Jeg ble ikke involvert i prosessen som førte til oppsigelsen.
Fri og uavhengig journalistikk
Et redaktørstyrt fagblad har en redaktør som ivaretar fri og uavhengig journalistikk. Redaktørplakaten er i så måte et viktig redskap, og medieansvarsloven definerer rollefordelingen mellom redaktør og utgiver.
Det er flere årsaker til at et fagblad bør ha en redaktør. Tre innlysende moment er allerede belyst: Ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet. Har et fagblad disse frihetene om man ikke har en uavhengig redaktør? Mitt svar er NEI.
Skal et fagblad oppnå nødvendig integritet og uavhengighet, må det være redaktørstyrt. Redaktørens plikter, ansvar og uavhengighet beskrives i Redaktørplakaten: «Gjennom sin redaktørgjerning skal redaktøren arbeide for frie mediers demokratiske rolle og det som etter hens mening tjener samfunnet».
Redaktøren skal naturligvis styre etter rammene gitt av oppdragsgiver. Her bør man definere en god formålsparagraf for bladet.
En utgiver har også en svært viktig rolle i å ivareta og røkte samfunnsverdier som ytringsfrihet, integritet og demokrati. Når man utgir et fagblad, kan man gjøre dette gjennom den redaktørstyrte, uavhengige journalistikken. I Fagpressen ser man på sine utgivere som ressurser i nettopp det å sørge for at det blir laget uavhengig journalistikk på alle de viktige områdene som fagbladene dekker - og som i mindre grad dekkes av de brede nyhetsredaksjonene.
Sikring av fagbladets troverdighet
For å være medlem i Fagpressen, må man derfor ha en uavhengig redaktør som redigerer fagbladet - ikke en «avhengig» redaktør. På den måten sikres fagbladets troverdighet.
Det skal være mulig å trekke fram kritikkverdige forhold. Kritikk av ting som ikke fungerer. Hvis deler av ledelsen styrer et fagblad, er det en fare for at det blir et diktat. Et foreningstyrt fagblad. Ovenfra og ned.
Du får lønn fra den du kritiserer, men hvem vil kritisere sin egen sjef? Det er i praksis veldig vanskelig. Du vil uvilkårlig legge bånd på deg. Er da overgangen fra redaktørstyrt til foreningsstyrt et signal om at utgiveren ser på det redaktørstyrte fagbladet som en trussel? Og hvorfor det?
Dette handler ikke bare om små og mellomstore fagblader. Vi husker noen år tilbake da Forsvarsstaben ville legge ned Forsvarets forum. Dette fagbladet dekker Forsvaret på en utmerket måte. Med kritisk, uavhengig journalistikk. Her kan leserne boltre seg med journalistikk der flere sider blir belyst. Til glede for alle som jobber eller på annen måte har befatning med Forsvaret. Etter hard kamp og bred mobilisering ble redaksjonen reddet.
Et lignende eksempel har vi fra finansverden i 2019, da landsmøtet i Finansforbundet med stort flertall vedtok at medlemsmagasinet Finansfokus fortsatt skulle redigeres av en uavhengig og selvstendig redaktør. Helt i tråd med Redaktørplakaten.
Skaper tillit blant leserne
Det betyr mye å ha et fagblad som dekker fagfeltet på en god, kritisk og uavhengig måte. Her kommer små, nisjepregede fagblad til sin rett. Med en ansvarlig, uavhengig redaktør, skapes nødvendig tillit blant leserne. Og det er nettopp leserne som fortjener rettferdighet og objektivitet der de kjenner igjen seg selv, sitt fagmiljø og eget ståsted.
Fagbladet skal være til gavn for alle. Men, det skal også være fagfeltets ansikt utad, til glede for øvrige lesere.
Et uavhengig redaktørstyrt fagblad, sikrer at flere stemmer blir hørt. Det styrker fagfeltet som fagbladet omtaler, som igjen styrker ideelle organisasjoner og foreninger som jobber for å fremme sitt fagfelt.
Med en uavhengig redaktør sikrer man i mye større grad uavhengig journalistikk, noe som betyr ivaretakelse av ytringsfriheten og en sikkerhet for mangfoldet. Det representeres av en fri og uavhengig presse. Norsk journalistikk og norsk offentlighet taper hvis de mister uavhengig journalistikk.
Image-text:
«Et uavhengig redaktørstyrt fagblad, sikrer at flere stemmer blir hørt. Det styrker fagfeltet som fagbladet omtaler, som igjen styrker ideelle organisasjoner og foreninger som jobber for å fremme sitt fagfelt», skriver Alf Bergin.
Foto: Kjetil S. Grønnestad
