Fagpressenytt

Personer med lett utviklingshemming er vanligvis i stand til å utføre en jobb hvis de får tilrettelegging. Likevel er det færre enn tre prosent av voksne med lett utviklingshemming som er i ordinært arbeid, kunne vi nylig lese på forskersonen.no. Det er en skam for et samfunn som påstår de er for alle. Kronikken peker på det faktum at mange, og ikke bare de med utviklingshemming, automatisk får innvilget uføretrygd.

Kampen mot Nav har ikke vært lett

Tanken er god, for alle er avhengig av en inntekt, men den er samtidig utrolig respektløs og har to hovedutfordringer:

For det første, å automatisk fastslå at et menneske ikke kan stå i arbeid ut ifra en diagnose, er ikke vårt samfunn verdig.

For det andre, at man ikke er så opptatt av hva som videre skjer med den enkelte fordi man har gitt en inntektssikring.

Selv har jeg møtt mange av disse unge menneskene, som vil ha en jobb, et fellesskap, noe meningsfylt å fylle dagene med. Mange av disse lever egne helt eller delvis selvstendige liv, men trenger litt ekstra for kunne stå i en jobb.

En venn av meg er i denne kategorien. Han trenger «brettekanter» og rutiner, samt at ting tar litt mer tid enn for andre. Ellers fungerer han godt. Han har fått innvilget status ung ufør, men vil helst jobbe.