Norsk Skogbruk
30.05.2016

Ivar Stuve oppfordrer skogeierne til å tynne mer for å produsere en kvalitetsskog med høyere sagtømmerandel, noe som vil senke driftskostnadene. Men det er ikke alle tynninger som automatisk fører til dette målet. Resultater fra tynningsforsøk i Norge, Sverige og Finland kan være til hjelp i valget av tynning.
I Norsk Skogbruk 4s2016 blir Ivar Stuve sitert på at han frikjenner entreprenørene og mener skogeierne må bære mer av ansvas ret for høye driftspriser. Skogeierne skal ha forsømt å tynne skogen for å oppnå høyere sagtømmerandel, som alene ville føre til lavere driftskostnader. I samme artikkel kan vi lese hvor lav tynningsandelen i Hedmark og Oppland +fylkene med høyest tynningss aktivitet) er sammenlignet med Sverige.
Det er uklart for meg, om det bare var skogs eiernes manglende vilje å investere i frems tidens verdiproduksjon som var grunnen til lav tynningsaktivitet, eller om rådene disse skogeiere fikk fra fagfolk var avgjørende.
TYNNINGSFRI DRIFT VAR LOGISK Endringer i skogindustristrukturen i Norge de siste ti år fører til at etterspørselen etter store mengder av massevirke kan falle bort på kort varsel, om valutakursene ikke lenger tillater eksport av disse billige produktene. Lav prisspenning mellom massevirke og sagtømmer har de siste årtier sendt tydelige markedssignaler til skogeierne om at større dimensjoner ikke har vært ønsket. Tyns ningsfri drift var derfor en logisk beslutning for økonomisk rasjonelle eiere. Likevel har økende driftskostnader ført til at fordelen med større dimensjoner kan være stor nok av rene kostnadshensyn. Stuve fremholder tynning og ungskogpleie som viktige virkes midler for å produsere grove fremtidstrær, som kommer til å føre til lave driftskostnader i slutthogsten. Det henvises til svensk skogs skjøtselspraksis, hvor tynnin
Gå til medietDet er uklart for meg, om det bare var skogs eiernes manglende vilje å investere i frems tidens verdiproduksjon som var grunnen til lav tynningsaktivitet, eller om rådene disse skogeiere fikk fra fagfolk var avgjørende.
TYNNINGSFRI DRIFT VAR LOGISK Endringer i skogindustristrukturen i Norge de siste ti år fører til at etterspørselen etter store mengder av massevirke kan falle bort på kort varsel, om valutakursene ikke lenger tillater eksport av disse billige produktene. Lav prisspenning mellom massevirke og sagtømmer har de siste årtier sendt tydelige markedssignaler til skogeierne om at større dimensjoner ikke har vært ønsket. Tyns ningsfri drift var derfor en logisk beslutning for økonomisk rasjonelle eiere. Likevel har økende driftskostnader ført til at fordelen med større dimensjoner kan være stor nok av rene kostnadshensyn. Stuve fremholder tynning og ungskogpleie som viktige virkes midler for å produsere grove fremtidstrær, som kommer til å føre til lave driftskostnader i slutthogsten. Det henvises til svensk skogs skjøtselspraksis, hvor tynnin