Fagpressenytt

I NTNUs strategiplan heter det at «NTNU verdsetter og stimulerer tverrfaglighet og legger til rette for samarbeid og delingskultur på tvers av enheter». At tverrfaglighet er viktig, og det ikke bare for NTNU, er riktig, men hvordan realisere det? Det er et gjennomgående argument i diskusjonen om lokaliseringa av NTNU at samling av fagmiljøene er nødvendig for å få til tverrfaglighet. NTNUs visjonsrapport argumenterte for «konsentrasjonsmodellen», altså en samling av NTNU, fordi det vil «styrke den tverrfaglige profilen» til NTNU. I Universitetsavisa 1. mars tydeliggjøres argumentet om tverrfaglighet; det har blitt NTNUs brekkstang inn mot bevilgende myndigheter. Uten samlokalisering, ingen tverrfaglighet. Knut Holtan Sørensen har i Universitetsavisa kritisert denne argumentasjonen for en «teknologisk fiks». Det kan imidlertid være et større problem at denne hangen etter tverrfaglighet ikke bare er av et gode: Kan det være en fare for at vi mister noe i jakten etter tverrfaglighet?

Eksempelet Hydro i Brasil

I Bovims diskusjon med Jensen om campus, slik det er gjengitt i Universitetsavisa, brukes Hydros utfordringer i Brasil som eksempel på hvilken kompetanse som trengs: Hydro

«trenger teknologer som forstå samfunnet, og de trenger samfunnsvitere som forstår teknologien. Der må vi innse at vi med NTNU ikke har lyktes. Folk reiser ikke mellom campusene slik vi skulle ønske».

Det er selvsagt vanskelig å vurdere hvilken kompetanse Hydro trenger i Brasil utenfra. Det burde Hydro selv være den beste til å gjøre, ikke noen helt utenforstående. Når det svikter for Hydro i Brasil, så kan det tolkes dit at de ikke har vært i stand til å