Magasinet for fagorganiserte
24.05.2018
I Setesdal er lafteverk fremdeles en etterspurt vare, men det lokale museet og fylkeskommunen må trø til for å bevare den mest utbredte byggteknikken i Norge gjennom tusen år.
RYSSTAD/SETESDAL: Øksene svinger i laftehallen på Setesdalsmuseet på Rysstad, og det er best å passe seg for de nyslipte bladene som får svære tjafs av tre til å lave av laftestokkene. Alt gjøres med manuelt utstyr «på gåmålt veis», og selv om en og annen elektrisk sag ligger tilfeldig slengt i hjørnene, får de ligge i ro.
- Det er ganske tungt, og innebærer mye presisjonsarbeid, sier Erick Thomas Allende fra Hornnes lengst nede i dalen. Han arbeider til daglig som arkitekt, og bruker ikke å sette sammen husene han tegner. Men tre er et favorittmateriale, og han sier at innsikt i praktisk byggteknikk kommer godt med ved tegnebordet.
Jobb etter pensjon
Allendes arbeidskollega for dagen, Øyvind Jacob fra Rysstad, jobber også med annet materiale enn tre til vanlig, siden han er fysioterapeut. Men han er langt fra fremmed med tretilvirking hjemme hos seg selv, og grep kurset som mulighet for å planlegge framtiden sin.
- Dette blir fint å jobbe med når jeg går av med pensjon om ikke lenge, sier han og skyver suhøvelen over laftestokken. Når ny stokk legges på, må kurven passe perfekt inn i medfaret langs hele stokken.
- Det som tar lengst tid, er lafteknutene på endene hvor veggene monteres til hverandre stokk for stokk. Daglig jobb som tømrer eller snekker kommer svært godt med, sier Allende og nikker mot laftekassa i midten av hal
Les opprinnelig artikkel- Det er ganske tungt, og innebærer mye presisjonsarbeid, sier Erick Thomas Allende fra Hornnes lengst nede i dalen. Han arbeider til daglig som arkitekt, og bruker ikke å sette sammen husene han tegner. Men tre er et favorittmateriale, og han sier at innsikt i praktisk byggteknikk kommer godt med ved tegnebordet.
Jobb etter pensjon
Allendes arbeidskollega for dagen, Øyvind Jacob fra Rysstad, jobber også med annet materiale enn tre til vanlig, siden han er fysioterapeut. Men han er langt fra fremmed med tretilvirking hjemme hos seg selv, og grep kurset som mulighet for å planlegge framtiden sin.
- Dette blir fint å jobbe med når jeg går av med pensjon om ikke lenge, sier han og skyver suhøvelen over laftestokken. Når ny stokk legges på, må kurven passe perfekt inn i medfaret langs hele stokken.
- Det som tar lengst tid, er lafteknutene på endene hvor veggene monteres til hverandre stokk for stokk. Daglig jobb som tømrer eller snekker kommer svært godt med, sier Allende og nikker mot laftekassa i midten av hal