Optikeren
15.02.2017
Målingen av trykket i øyet går tusen år tilbake i tid. Er tiden inne for å definere ny «gullstandard» innen måling av intraokulært trykk?
Sammenhengen mellom glaukom og intraokulært trykk ble kjent for rundt 150 år siden. Måleteknologien for de mest brukte tonometrene i Norge i dag er 40-60 år gammel. Nye teknologiske fremskritt er gjort etter dette. Denne artikkelen tar for seg måleteknologiens historie og hva som er å anse som beste teknologi i dag.
HVA FORTELLER EN TRYKKMÅLING?
Ni av ti tilfeller av alle glaukom er av typen åpenvinklet. Sykdommen kan som kjent utvikle seg til alvorlig grad uten at trykket øker i prosessen. Det er anslått at halvparten av alle glaukom har øyetrykk innenfor det statistiske normalområdet på 11-21 mmHg på tidspunktet for diagnose.
Videre har 5-10% av befolkningen trykk over 21 mmHg uten at det er noe galt: okulær hypertensjon. Bare ca. 10% av personer med trykk mellom 10-30 mmHg utvikler primært åpenvinklet glaukom. Likevel er det slik at jo høyere trykk, desto større er sjansen for å utvikle glaukom over tid. En person med trykk på 26mmHg (uten andre risikofaktorer) har 16 ganger større risiko for å utvikle glaukom i løpet av livet enn en person med statistisk normalt trykk. Omvendt er det mulig å ha et trykk på 35 mmHg uten å noen gang utvikle sykdommen.
Tallenes tale viser klart at trykk alene ikke er egnet for å gjøre en god screening for glaukom! En trykkmåling alene forteller kun om vedkommende har okulær hypertensjon eller ikke. Når det kommer til vurdering av glaukom, må trykk ses i sammenheng med corneas tykkelse (pachymetri), stivhet av cornealt vev, synsfelt og OCT av optisk nervehode. Mange optikere har ennå ikke OCT og synsfeltmålere. Måling av øyetrykk, manuell vurdering av nervehode ved oftalmoskopi og utregning av statistisk individuell risiko blir derfor avgjørende for å identifisere glaukom-mistanke. Utregning av risiko og oftalmoskopi er vurderinger. Intraokulært trykk er ofte den eneste m
Gå til medietHVA FORTELLER EN TRYKKMÅLING?
Ni av ti tilfeller av alle glaukom er av typen åpenvinklet. Sykdommen kan som kjent utvikle seg til alvorlig grad uten at trykket øker i prosessen. Det er anslått at halvparten av alle glaukom har øyetrykk innenfor det statistiske normalområdet på 11-21 mmHg på tidspunktet for diagnose.
Videre har 5-10% av befolkningen trykk over 21 mmHg uten at det er noe galt: okulær hypertensjon. Bare ca. 10% av personer med trykk mellom 10-30 mmHg utvikler primært åpenvinklet glaukom. Likevel er det slik at jo høyere trykk, desto større er sjansen for å utvikle glaukom over tid. En person med trykk på 26mmHg (uten andre risikofaktorer) har 16 ganger større risiko for å utvikle glaukom i løpet av livet enn en person med statistisk normalt trykk. Omvendt er det mulig å ha et trykk på 35 mmHg uten å noen gang utvikle sykdommen.
Tallenes tale viser klart at trykk alene ikke er egnet for å gjøre en god screening for glaukom! En trykkmåling alene forteller kun om vedkommende har okulær hypertensjon eller ikke. Når det kommer til vurdering av glaukom, må trykk ses i sammenheng med corneas tykkelse (pachymetri), stivhet av cornealt vev, synsfelt og OCT av optisk nervehode. Mange optikere har ennå ikke OCT og synsfeltmålere. Måling av øyetrykk, manuell vurdering av nervehode ved oftalmoskopi og utregning av statistisk individuell risiko blir derfor avgjørende for å identifisere glaukom-mistanke. Utregning av risiko og oftalmoskopi er vurderinger. Intraokulært trykk er ofte den eneste m
