Fagpressenytt

I 2005 kom jeg og min mann over en bitte liten manet som lever i saltkanalene inne i den Arktiske sjøisen, en manet som til da hadde vært ukjent for forskerne. Sammen med en italiensk kollega beskrev vi denne nye arten, og han foreslo til vår overraskelse å oppkalle den etter vår da nyfødte datter. Sympagohydra tuuli (det første ordet betyr fast-sittende livsstadium av manet som lever med is) er nå en av ca. 233 000 vitenskapelig beskrevne arter som finnes i havet (minus bakterier og lignende), og blant de omtrent 1.2 millioner arter som er beskrevet på hele jordkloden.

Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mange arter som faktisk finnes, men noen forskere mener det sannsynligvis er hundretusenvis, hvis ikke millioner, av ukjente arter som ikke er beskrevet enda. Dette er et ubegripelig stort antall, og det er naturlig å spørre seg hva alle disse artene gjør for noe. Selv om vi ikke kan svare på dette spørsmålet for hver og en art, kan vi være sikre på at de alle er avgjørende for å vedlikeholde de ulike økosystemene på jorden.

Den 22 mai hvert år arrangerer FN den «Internasjonale dagen for biologisk mangfold». På nettsiden for denne dagen kan man lese fra Konvensjonen om biologisk mangfold: «...til tross for våre teknologiske framskritt er vi fullstendig avhengige av sunne og levende økosystemer for vår egen helse, vann, mat, medisiner,...».

Ettersom 70% av jordkloden er dekket av hav, gir det seg selv at det biologiske mangfoldet i havet er viktig. Dette er grunnen til at forskning på marin biodiversitet også er en kjerneaktivitet i Arven etter Nansen prosjektet. Prosjektet har som mål å bygge