Fagpressenytt

og insisterer på at vi ikke gir opp selv midt i travelheten. Sykepleieren kan alltid sanse og lytte til pasientenes sukk, pust og livsrytme og komme dem i møte. Forfatteren er en mester i å se denne dobbeltheten i arbeidet vårt: hjertelaget og fagligheten. Det er allikevel en vei å gå før hun kommer helt i mål med å gjøre stoffet tilgjengelig for de involverte.

Kari Martinsen, forfatter, sykepleier og filosof, skriver med en blanding av små og store ord om sykepleie. Romantisk og teoretisk. Konkret og hverdagslig. Bortsett fra et par kapitler, er stoffet tidligere utgitt, om noe bearbeidet. Boka har etter en lang innledning fire deler: «Omsorg, etikk og teknologi», «Sykeværelset, arkitekturen og stedet», «Inntrykket og mellomøyeblikk» og «Håpet». Ordet «mellomøyeblikk» tror jeg er nytt for meg, ellers er begrepsapparatet og ordvalget en forlengelse av det hun har skrevet tidligere.

Dette er også sykepleie. Men har vi glemt det bort?

Ingrid Jahren Scudder

I første del argumenterer forfatteren for hvorfor «pleien tar den tiden den tar». Forfatteren gjentar sin kritikk av styringsideologien New Public Management og utvider med roboter og teknologi. Hennes verden er ikke en verden hvor pasientsentrert omsorg får outcome measures, eller medisins