Barth Tholens
Ansvarlig redaktør
Inntil for få år siden hadde jeg et ganske vagt bilde av hva et fengselsopphold egentlig innebærer. Jeg tok det for gitt at livet bak murene er ubehagelig. Logisk, tenkte jeg. Personer som har gjort noe galt, må oppleve fengsel som en reell straff. Men ikke så ille at straffen ødelegger livet for alltid. Fengslene i Norge er jo tuftet på et humant menneskesyn. Vi vil alle vel. Utover det ante jeg lite om hva frihetsberøvelse kan gjøre med et menneske.
Det endret seg da jeg en dag inviterte en venn på besøk. Det var en sånn kamerat jeg hadde spilt fotball med. Det hendte vi tok en tur på byen. Da vi begge fikk barn, dro vi på utflukter sammen, grillet pølser og feiret bursdager.
Jeg hadde laget god mat, og da vi kom til desserten la han plutselig ned skjeen og sa at han måtte fortelle meg noe. Han hadde begått en alvorlig forbrytelse og ventet på sin rettssak. Han fryktet å måtte sitte inne i flere år.
Smitte
Hvordan reagere på en slik betroelse? Min befatning med kriminell virksomhet hadde inntil da vært begrenset til spenstige kinofilmer og avisenes rettsreferater. Nå satt jeg her o
