Det etterforskes stadig flere saker.
Og vi har endret lovgivningen på feltet mye.
Men det tas ut få tiltaler i forhold til hvor mange saker som etterforskes. Og av sakene som går til retten er det fremdeles færre som dømmes for voldtekt enn for andre typer kriminelle handlinger.
Utdatert og farlig?
For å ønske studenter i kriminologi velkommen til studiestart arrangerte professor May-Len Skilbrei i år seminaret Voldtekt i retten: Er det en ny definisjon vi trenger?
Dagens norske lovgivning definerer voldtekt som det å skaffe seg seksuell omgang med bruk av vold eller trusler, eller med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å gjøre motstand. Det er også voldtekt å med hjelp av vold eller truende adferd få noen til ha sex med seg selv eller andre.
Amnesty er blant organisasjonene som de seneste årene har etterlyst ytterligere en endring i lovverket - nemlig at voldtekt defineres som sex uten samtykke. I 2018 hevdet organisasjonen at flere land i Europa, deriblant Norge, har farlige og utdaterte voldtektslover, fordi de ikke har en slik paragraf.
Amnesty mener at lovens definisjon tydelig må slå fast at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt. Også FNs Kvinnekomité har kritisert Norge fordi de mener krav om samtykke ikke er del av den norske voldtektsbestemmelsen. Samtykke er også et krav i Istanbul-konvensjonen, Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Norge ratifiserte denne konvensjonen i 2017, og må dermed følge den.
Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, er også blant organisasjonene som vil ha en samtykkeparagraf i norsk lovgivning. Representanter fra JURK som snakket på seminaret mente at krav om samtykke ligger implisitt i norsk lovgivning, men at det er behov for at samtykke omtales eksplisitt.
En såkalt samtykkeparagraf ble i 2018 innført i nabolandet vårt Sverige. Her hjemme foreslo SV at Norge skulle gjøre det samme, men fikk ikke støtte på Stortinget.
Jussen kan ikke trylle
- Jo nærmere du kommer jussen, jo mindre tror du jussen er et tryllemiddel for å forandre verden, sier Ragnhild Hennum.
Hennum er professor i offentlig rett ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo og har forsket og skrevet mye om seksuell vold.
- Vi er alle enige i målet, dette er uønskede handlinger vi ikke vil skal forekomme. Så er det ulikt om vi tror jussen er det beste virkemiddelet for å endre folks adferd. De som argumenterer for en lovendring sier at det skal sende et signal, det kan jeg være enig i at loven bør gjøre. Men er en bestemmelse i straffeloven virkelig den beste måten å sende et signal til ungdommer?
Hennum tror altså ikke at en ny definisjon vil endre så veldig mye.
- Men jeg er ikke så veldig mot det heller, understreker professoren.
- Jeg tror ikke det vil gjøre noen skade, og kanskje kunne vi slippe kjeft fra GREVIO, organet som passer på Istanbul-konvensjonen, når de kommer og har tilsyn. Men jeg vil heller snakke om andre ting jeg tror er mer effektfullt.
Jussprofessor Hennum og kriminologprofessor Skilbrei er begge involvert i det nystartede forskningsprosjektet Evidently rape, som skal forske på hvordan medisinen, retten og folk flest forstår fysiske bevis i voldtektssaker. Prosjektet skal følge de fysiske bevisene fra de
