Norsk Skogbruk
30.05.2018
I fjor ble de politiske målene for innblanding av biodrivstoff overoppfylt. Men omkring halvparten er palmeoljebasert, - et produkt som kan føre til avskoging av regnskog. Under fremleggelsen av tallene i Miljødirektoratet var det derfor stor stemning for mer avansert biodrivstoff av bærekraftig råstoff, gjerne fra skogen.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har lenge brent for mer bruk av biodrivstoff som et klimatiltak i transportsektoren. Fra 2015 ble biodrivstoff unntatt vegbruksavgiften. Og i 2017 kom innblandingskravene for fullt, der Norge har bestemt seg for en mer fremoverlent linje enn EU. I fjor var det norske kravet 7,25%, i år 10% og i 2020 skal 20% biodrivstoff være innblandet i norsk drivstoff (derav 8% avansert). Mens i EU er målet 10% i 2020, hvorav 3% avansert.
KRAV TIL AVANSERT
I fjor kom også delkravet om avansert biodrivstoff i Norge (1,75%). Grunnen er det høye konfliktnivået knyttet til konvensjonelt biodrivstoff, både i konkurransen med matproduksjon og faren for avskoging av regnskog på grunn av indirekte arealbruksendringer (ILUC) for soya- og palmeoljeplantasjer. Derfor teller også avansert biodrivstoff dobbelt i innblandingsregnskapet. Og alt som kommer fra skog er avansert.
MER ENN I RUTE
Så er vi i rute? Vi er mer enn i rute, skal vi tro tallene for fjoråret som ble lagt fram fra Miljødirektoratet av seksjonsleder for transport og luftkvalitet i Klimaavdelingen, Anna von Streng Velken, i begynnelsen av mai. I 2017 fant hele 18,8% biodrivstoff veien til norske tanker, og av dette var 3,3% avansert. - Faktisk er vi svært nær innblandingskravet med avansert biodrivstoff alene, nemlig 6,6% når dobbelttelling innregnes, sa Streng Velken. Hvilket betyr at palmeolje slett ikke trenger å flomme inn på det norske markedet, hvis vi ikke ønsker dette. Det kom imidlertid fram at politikken blant oljeselskapene her er ulik, halvparten lar bevisst være å handle palmeolje, mens de andre omsetter dette. Men alt følger regelverket. Alt biodrivstoff som omsettes innenfor omsetningskravet i Norge og innfrir bærekraftkriteriene til EU. Og på møtet kom det fram at bransjen satte krav til så
Gå til medietKRAV TIL AVANSERT
I fjor kom også delkravet om avansert biodrivstoff i Norge (1,75%). Grunnen er det høye konfliktnivået knyttet til konvensjonelt biodrivstoff, både i konkurransen med matproduksjon og faren for avskoging av regnskog på grunn av indirekte arealbruksendringer (ILUC) for soya- og palmeoljeplantasjer. Derfor teller også avansert biodrivstoff dobbelt i innblandingsregnskapet. Og alt som kommer fra skog er avansert.
MER ENN I RUTE
Så er vi i rute? Vi er mer enn i rute, skal vi tro tallene for fjoråret som ble lagt fram fra Miljødirektoratet av seksjonsleder for transport og luftkvalitet i Klimaavdelingen, Anna von Streng Velken, i begynnelsen av mai. I 2017 fant hele 18,8% biodrivstoff veien til norske tanker, og av dette var 3,3% avansert. - Faktisk er vi svært nær innblandingskravet med avansert biodrivstoff alene, nemlig 6,6% når dobbelttelling innregnes, sa Streng Velken. Hvilket betyr at palmeolje slett ikke trenger å flomme inn på det norske markedet, hvis vi ikke ønsker dette. Det kom imidlertid fram at politikken blant oljeselskapene her er ulik, halvparten lar bevisst være å handle palmeolje, mens de andre omsetter dette. Men alt følger regelverket. Alt biodrivstoff som omsettes innenfor omsetningskravet i Norge og innfrir bærekraftkriteriene til EU. Og på møtet kom det fram at bransjen satte krav til så
