Norsk Skogbruk
28.10.2022
Det begynte med motorsager og «kubikkgjengen» i «stussligstuggu». Så ble utstyret stadig større og Valdres Skog vokste fram. I dag administrerer Andreas Råheim fire driftslag som avvirker 120 000 m3 årlig og en markbereder. Erfaring som har gjort ham til en viktig stemme fra det praktiske skogbruket.
Daglig leder i Valdres Skog Andreas Råheim er altså tett på de aktuelle problemstillingene i det praktiske skogbruket. Han kjenner når driftskostnadene stiger 20 % på et år. Han får de økonomiske smellene når vindfall treffer maskinene hans. Og han snakker med skogeierne om hogstmetoder, planlegger drifter og forholder seg til gjennomtrekket av skogbruksledere i sin geografi. Kort sagt - han har skoene på ute i skogen, der råstoffet som er grunnlaget for hele denne fantastiske næringen hentes fra - dag ut og dag inn.
Råheim sender sine røde maskiner ut i skogen for alle som vil betale ham for det, og er naturlig nok både interessert og engasjert i driftsprisene.
- Ja, jeg ligger med alle jeg, både Glommen Mjøsen og Nortømmer, men mest hogger vi for Viken Skog. Og vi har fått det vi har forlangt i driftspris hele tiden. Både tømmeraktørene og skogeierne har hatt full forståelse for at driftene har måttet indeksreguleres i henhold til kostnadsutviklingen vi har sett siste året, sier Råheim. Den engasjerte entreprenøren har i mange år forsøkt å jevne ut driftsprisene mellom gode og dårlige drifter for å skape grunnlag for økonomi på et større skogareal.
- Men er driftsprisene nå blitt så høye at dette ikke er nødvendig lenger?
- Driftsprisene har jo gått opp rundt 20 % siste året. Men det er de vanskelige driftene som blir vesentlig mye dyrere enn tidligere. Hvis jeg før kunne være i nede i 100 kr/m3 og lå på en makspris på rundt 300 kr/m3 med graving og felling, så varierer dagens priser nå mellom 120 kr/m3 og nærmere 400 kr/m3. Men så er jo rotnettoen også mye høyere enn for et år siden da, legger han til.
- Så da er det ikke grunn til å se så mørkt på det?
- Nei, jeg ser positivt på det støtt jeg, smiler han med sin koselige dialekt. - Selvsagt ser alle nå at sagtømmerprisene faller. Hva prisen blir når den treffer bunnen er selvsagt vesentlig hvis vi skal holde driftsapparatet i gang. Men så ser vi også at energiprisene stiger, og det er jo et biprodukt som Europa vil få bruk for fremover, sier han optimistisk.
Råheim opplever altså at forståelsen for driftsprisene er god hos tømmeraktørene for tiden. Derimot ser han utfordringer i kontakten med skogeierne. - Tømmeraktørene vil jo ha full kontroll, skape virkesbase og ?drive så effektivt som mulig med forutsigbarhet for virke til industr
Gå til medietRåheim sender sine røde maskiner ut i skogen for alle som vil betale ham for det, og er naturlig nok både interessert og engasjert i driftsprisene.
- Ja, jeg ligger med alle jeg, både Glommen Mjøsen og Nortømmer, men mest hogger vi for Viken Skog. Og vi har fått det vi har forlangt i driftspris hele tiden. Både tømmeraktørene og skogeierne har hatt full forståelse for at driftene har måttet indeksreguleres i henhold til kostnadsutviklingen vi har sett siste året, sier Råheim. Den engasjerte entreprenøren har i mange år forsøkt å jevne ut driftsprisene mellom gode og dårlige drifter for å skape grunnlag for økonomi på et større skogareal.
- Men er driftsprisene nå blitt så høye at dette ikke er nødvendig lenger?
- Driftsprisene har jo gått opp rundt 20 % siste året. Men det er de vanskelige driftene som blir vesentlig mye dyrere enn tidligere. Hvis jeg før kunne være i nede i 100 kr/m3 og lå på en makspris på rundt 300 kr/m3 med graving og felling, så varierer dagens priser nå mellom 120 kr/m3 og nærmere 400 kr/m3. Men så er jo rotnettoen også mye høyere enn for et år siden da, legger han til.
- Så da er det ikke grunn til å se så mørkt på det?
- Nei, jeg ser positivt på det støtt jeg, smiler han med sin koselige dialekt. - Selvsagt ser alle nå at sagtømmerprisene faller. Hva prisen blir når den treffer bunnen er selvsagt vesentlig hvis vi skal holde driftsapparatet i gang. Men så ser vi også at energiprisene stiger, og det er jo et biprodukt som Europa vil få bruk for fremover, sier han optimistisk.
Råheim opplever altså at forståelsen for driftsprisene er god hos tømmeraktørene for tiden. Derimot ser han utfordringer i kontakten med skogeierne. - Tømmeraktørene vil jo ha full kontroll, skape virkesbase og ?drive så effektivt som mulig med forutsigbarhet for virke til industr
