Slik beskriver 32 år gamle «Jens» - i boken «Forbrydelsens Sind» - hvordan han drepte kjæresten sin, Lene, med kniv, etter å ha hatt vrangforestillinger om at hun ville drepe ham.
Etter drapet fikk han diagnosen PTSD, angst og en personlighetsforstyrrelse.
«Forbrydelsens Sind» prøver å svare på det spørsmålet som alltid står igjen når et menneske har begått alvorlig kriminalitet: Hvorfor skjedde det?
I boken forteller åtte personer dømt for drap eller vold om sin vei til forbrytelsen. Historiene deres blir analysert av bokens forfattere, rettspsykolog Tine Wøbbe og rettspsykiater Mette Brandt-Christensen.
- Det finnes ingen gyllen formel. Man kan sitte igjen og tenke: «Hva skulle til for at Jens ikke hadde drept sin gravide kjæreste», men svaret er slett ikke entydig. Det er noe av det vi har prøvd å vise, fastslår Wøbbe, som er rettspsykolog ved Psykiatrisk Center Sct. Hans i Danmark.
Wøbbe og Brandt-Christensen mener man kan dele drap inn i tre kategorier. For man kan ikke forebygge drap uten å forstå hva som ligger bak.
1. Affektdrap - når følelsene får herje fritt
«Hvis jeg skal beskrive de følelsene jeg hadde i kroppen på det tidspunktet, var det desperasjon, avmakt, tomhet og ensomhet En kveld hadde jeg det vondt og fikk igjen den tanken at jeg skulle oppsøke ekskjæresten min. Jeg ville gi henne et ultimatum: Enten er du sammen med meg, eller så dreper jeg deg.»
Her er det «Morten» på 49 år som forteller hvordan han hadde det etter at kjæresten hans hadde slått opp med ham.


































































































