AddToAny

TransForest: Edelløvskog, gjengroing og naturgoder

TransForest: Edelløvskog, gjengroing og naturgoder
SKJØTTER FREM EDELLØVET: TransForest fokuse- rer paÌ varmekjær edelløvskog i gjengroingsfase. Det kreves aktiv skjøtsel for aÌ restaurere slik blandingsskog og for aÌ opprettholde den edelløv- skogen som er skjøttet frem igjen.
Restaurerings- metoden i prosjektet bestaÌ r i en tynning hvor gran og bjørk tas ut, mens edelløvtrærne spares. Kan biologisk mangfold, pollinering, rekreasjon og virkesproduksjon kombineres gjennom restaurering av halvaÌ pen gjengroingsskog med edelløvtrær? Forskningsprosjektet TransForest undersøker nettopp det.

BJOÌ RN NORDEÌ N OG SIRI LIE OLSEN, NINA

Edelløvskog i Norge dekker minst 850 km2, og i tillegg finnes mange edelløvtrær som eik, alm, lind, lønn, ask, hassel, bøk og svart- or i blandingsskoger av ulik utforming. Den største andelen areal av edelløvskog finnes fra Vestfold til Møre og Romsdal. Treslagene har per i dag en marginal plass i det norske produksjonsskogbruket. Desto viktigere er edelløvskogene imidlertid for det biologiske mangfoldet ettersom skogtypen er svært artsrik.

FREMMER EDELLØV I GJENGRODD SKOG

TransForest fokuserer paÌ varmekjær edelløv- skog i gjengroingsfase. Opphørt bruk samt suksesjon har gjort at den aktuelle skogen bestaÌ r av edelløvtrær, gran og bjørk. Det kreves aktiv skjøtsel for aÌ restaurere slik blandingsskog og for aÌ faÌ den edelløvskogen frem igjen. Restaureringsmetoden i prosjektet bestaÌ r i en tynning hvor gran og bjørk tas ut, mens edelløvtrærne spares.

TREDELT PROSJEKT

Vi vil teste om restaureringsmetoden kan fungere, samtidig som det første uttaket av virke kan gi en viss inntekt til grunneieren. For videre skjøtsel er imidlertid det økonomiske utbyttet trolig begrenset, og vi studerer om og eventuelt hvilke tilskuddsordninger som maÌ paÌ plass for aÌ faÌ grunneiere inter- essert i denne formen for kombinert bruk og økologisk verdiskaping. Prosjektet har natur- og samfunnsvitenskapelige inngan- ger, og bestaÌ r av tre arbeidspakker. I den første undersøkes det biologiske mangfoldet i lokaliteter av gjengroingsskoger, og hvordan biomangfoldet og skogstrukturen paÌ virkes av det selektive uttaket av gran og bjørk. I dette innlegget i Norsk Skogbruk fokuserer vi paÌ den delen av TransForest. I den andre arbeidspakken studeres økonomi, CO2-bud- sjett og sosiale effekter. Heri inngaÌ r hvordan mennesker i lokalmiljøet rundt lokalitetene bruker og vurderer skogen. I den siste arbeidspakken ser vi paÌ policy, og studerer det politiske handlingsrommet for aÌ etablere restaurering av edelløvskog som offisielt støttet skogskjøtselstiltak i Norge.

VARIERTE OMRAÌ DER

Takket være velvillige grunneiere har vi naÌ 13 lokaliteter i Akershus, Telemark, Vestfold og Østfold. I tillegg finnes like mange loka- liteter i Sverige. TransForest-skogene har stor variasjon: Noen er dominert av gran, andre har en blanding av mange treslag. OgsaÌ driftsforholdene for tynningen varierer, med bratte ravinedaler langs Øyeren og flat morene paÌ Jomfruland som ytterlighetene. For aÌ studere tilvekst i busk- og tresjikt i et lengre perspektiv enn hva TransForest gir rom for, samt langtidseffekter av viltbeite, vil vi benytte oss av et utvalg av lokaliteter som inngaÌ r i det svenske Ekprojektet ved Göteborgs

Les mer

Flere saker fra Norsk Skogbruk

«Alt henger sammen med alt». Sjelden er det velkjente Brundtland-sitatet mer treffende enn når vi snakker om skogen og sammenhengen mellom klimaendringer, internasjonale klimamål og naturmangfold.
Norsk Skogbruk 23.10.2025
Skogeiere i Lund må snart melde fra til kommunen før de hogger større felt. Men det ble diskusjon i kommunestyret da noen ville utvide ordningen til å gjelde all skog - ikke bare barskog.
Norsk Skogbruk 23.10.2025
Det er en bedrift som nok ikke er så kjent for folk flest, men som kan notere seg for en formidabel vekst på få år. I fjor ble det omsatt for 146 millioner.
Norsk Skogbruk 23.10.2025
- Hogst gir et umiddelbart utslipp, mens tilvekst gir opptak. Så hvis du en periode sparer tømmer, vil tilveksten øke. Etter hvert modnes skogen, og opptaket synker.
Norsk Skogbruk 23.10.2025
Miljødirektoratet avviste klagen fra Naturvernforbundet, Sabima og WWF og ga Hans Gunnar Rodal tillatelse til replanting av sitkagran. - Sitka bør ut av norsk natur, mener Naturvernforbundet.
Norsk Skogbruk 23.10.2025

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt